Lumen Learning

Lumen Learning, et kommersielt selskap rettet inn mot opplæring av utdanningsinstitusjoner i bruk av åpne pedagogiske ressurser (OER – open educational resources). Grunnlagt 2013 i USA.

Inntektsmodell: Betaling for tilpassede tjenester, ekstern prosjektfinansiering

Dato for intervju: 21. desember 2015

http://lumenlearning.com

Etablert av den åpne utdanningsvisjonære dr. David Wiley og utdanningsteknologistrateg Kim Thanos, skal Lumen Learning forbedre studieresultater, bringe nye ideer til pedagogikken, samt gjøre utdanning rimeligere ved å tilrettelegge det å ta i bruk åpne pedagogiske ressurser. I 2012 slo David og Kim seg sammen om et ekstern prosjektfinansiert prosjekt kalt Kaleidoscope Open Course Initiative. Det involverte en rekke helt åpne generelle utdanningskurs, fordelt på åtte videregående skoler, hovedsakelig med elever i risikosonen. Målet var å redusere lærebokskostnadene, og samarbeide for å forbedre kursene for å hjelpe elevene å lykkes. David og Kim overskred disse målene: Kostnaden for nødvendige lærebøker erstattet med OER, ble redusert til null dollar, og gjennomsnittlig studentsuksess økte med fra 5 til 10 prosent, sammenlignet med tidligere år. Etter en ny runde med finansiering, deltok til sammen mer enn tjuefem institusjoner som alle nyttiggjorde seg av dette prosjektet. Det endret yrkesfremtiden for David og Kim å se den virkningen dette initiativet hadde for lavinntektselever. David og Kim søkte ytterligere finansiering fra Bill og Melinda Gates Foundation, som ba dem om å lage en plan for å utvikle sitt arbeid, slik at det ble økonomisk bærekraftig. Det ble da besluttet å opprette Lumen Learning.

David og Kim vekslet mellom hvorvidt dette skulle organiseres basert på nonprofit eller fortjeneste. Nonprofit ville gjøre det mer tilpasset utdanningssektoren, men betydde at de i tilfelle stadig måtte være på jakt etter penger, og søke tilskudd fra velgjørere. Slike donasjoner krever også at pengene brukes på bestemte måter for bestemte resultater. Hvis du lærer ting underveis som endrer forutsetningen for hvordan du tenker donasjonen skal brukes, er det ofte ikke mye fleksibilitet til å gjøre det.

Men bygd på fortjeneste, vil de måtte overbevise utdanningsinstitusjoner om å betale for hva Lumen hadde å tilby. På den positive siden ville de har mer kontroll over hva de skal gjøre med inntekter og investeringspenger; de kunne ta avgjørelser om å investere eller bruke dem på forskjellig måte basert på situasjonen og skiftende muligheter. Til slutt valgte de fortjenestemodellen, en annen modell og tilnærming til en økonomisk bærekraftig utvikling.

Helt fra starten posisjonerte David og Kim Lumen Learning som en måte å hjelpe institusjoner til å bruke åpne pedagogiske ressurser eller OER. OER er undervisning, læring og forskningsressurser, alle i forskjellige medier i det offentlige rom, eller er utgitt med en åpen lisens som tillater andres frie bruk og gjenbruk.

Opprinnelig inngikk Lumen egendefinerte kontrakter med hver institusjon. Dette var komplisert og utfordrende å administrere. Men gjennom denne prosessen oppsto det mønstre som tillot dem å skalere opp en rekke tilnærminger og tilbud. I dag tilpasser de ikke så mye som de pleide, og i stedet pleier de å jobbe med kunder som kan bruke hyllevaren deres. Lumen erfarer at institusjoner og lærere generelt er veldig flinke til å se verdien i det som Lumen bidrar med, og er villig til å betale for den. Å hjelpe vanskeligstilte elevgrupper har gjort Lumen veldig pragmatisk: De beskriver hva de tilbyr i kvantitative termer – med tall og fakta, og på en måte som er svært elev-fokusert. Lumens Learning hjelper høyskoler og universiteter –

  • å erstatte dyre lærebøker i kurs med mange påmeldinger med OER;
  • og fra første dag gi lærestedets studenter tilgang til Lumens helt tilpassbare OER kursmateriell gjennom institusjonens system for læringshåndtering;
  • måle forbedringer i studentsuksess med beregninger som gjennomstrømning, utholdenhet, og kursfullførelse; og
  • samarbeide med fakultetet for å gjøre kontinuerlige forbedringer i OER basert på kunnskap om studentens studiefremgang.

Lumen har utviklet en rekke åpne, Creative Commons-lisensierte kursopplegg for mer enn seksti fag. Alle kurs er fritt og offentlig tilgjengelig rett fra deres hjemmeside. De kan kopieres og brukes av andre så lenge de gir henvisning til Lumen Learning, og følger betingelsene i Creative Commons-lisensen.

Så finnes det også tre typer medfølgende tjenester som koster penger. Ett alternativ, som Lumen kaller Candela courseware, tilbyr å bli knyttet sammen med institusjonens læringsbehandligssystem, teknisk og pedagogisk støtte, og sporing av effektivitetsgrad. Candela courseware koster institusjonene ti dollar pr. deltagende student.

Et andre alternativ er Waymaker, som tilbyr tjenestene i Candela, men utvider med personaliserte læringsteknologier, som studieplaner, automatiserte meldinger, og vurderinger, og hjelper instruktører med å finne og støtte studentene som trenger det mest. Waymaker-utdanningsløp koster 25 dollar pr. deltagende student.

Den tredje forretningsførselen i emning er tilbud om støtte og veiledning for institusjoner og offentlige systemer som søker å utvikle fullstendige OER-grader. Ofte kalles de Z-grader, disse programmene som eliminerer læringsmiddelskostnader for studenter i alle tilknyttede (både påkrevde og valgfrie) fag som utgjør graden ved å erstatte kommersielle skolebøker og andre dyre ressurser med OER.

Lumen tjener penger ved å ta betalt for sine verdiøkende verktøy og tjenester på toppen av gratiskursene deres, akkurat som solenergiselskaper tilbyr verktøy og tjenester som hjelper folk å bruke en kilde som er gratis. Lumens forretningsmodell fokuserer på å få institusjonene til å betale, ikke studentene. Med prosjekter før Lumens tid, lærte David og Kim at studenter som har tilgang til alt skolemateriell fra dag én, lykkes bedre. Hvis studentene skulle ha betalt, ville Lumen måtte ha begrenset tilgangen. Helt fra starten var deres holdning at de ikke ville putte materialet bak en betalingsmur. Lumen investerer ingenting i teknologier og prosesser for å begrense tilgangen — ingen digitale rettighetsbegrensninger, ingen tidsbomber. Selv om dette har vært en utfordring fra et forretningsmessig perspektiv, har det, sett i forhold til fri tilgang, generert masse velvilje i samfunnet.

Som oftest finansieres utviklingen av fagene deres av læringsinstitusjonen Lumen har kontakt med. Ved konstruksjon av nye fag, jobber Lumen typisk med fakultetet som etter hvert vil stå for opplæringen i de nye kurset. De er ofte del av institusjonen som betaler Lumen, men noen ganger må Lumen utvide staben og kontakte fakultetet fra andre institusjoner. Først identifiserer fakultetet læringsverdien av faget. Lumen søker så opp, ordner og rensker den beste OER de kan finne i så henseende, som fakultetet så vurderer.

Noen ganger liker fakultetet den OER som finnes, men ikke presentasjonen av den. Den åpne lisensieringen lar Lumen plukke og velge blant bilder, videoer og andre medier for å tilpasse og skreddersy faget. Lumen lager nytt innhold for å dekke svakheter i det som finnes der allerede. Kartotekførsel av elementer og tilbakemelding for studenter om fremgangen er områder der innhold ofte må lages. Når et fag først er laget, putter Lumen det på sin plattform med alle henvisninger og lenker til opprinnelige kilder, og alt av Lumens innhold blir gitt en henvisning – Attribusjon (CC BY)-lisens.

Å kun bruke OER bidro til førstehåndserfaring med hvordan forskjellige lisenser fungerer sammen. En vanlig strategi med OER er å plassere Creative Commons-lisens og henvisningsinformasjon i nettsidens bunntekst, som er den samme på alle sider. Dette fungerer dog ikke helt ved sammenblanding av forskjellig OER.

Å remikse OER fører ofte med seg flere henvisninger, på hver side av hvert fag – tekst fra ett sted, bilder fra et annet, og videoer fra et tredje. Noen er lisensert som henvisning (CC BY) (Attribution (CC BY)), andre ting som Henvisning-På-Like-Vilkår (CC BY-SA) (Attribution-ShareAlike (CC BY-SA)) . Hvis informasjonen legges i selve fagteksten, finner man det fra fakultetshold ofte vanskelig å endre, og studentene ser på det som en distraksjon. Lumen har håndtert denne utfordringen ved å samle lisens og henvisninger som metadata, for å få det til å vises på slutten av hver side.

Lumens engasjement for åpen lisensiering og lavinntektsstudenter har ført til sterke relasjoner med institusjoner, åpen-utdanningsentusiaster og donatorer. Personer i nettverket deres økte generøst Lumens synlighet ved presentasjoner, jungeltelegrafen, og anbefalinger. Noen ganger overstiger antall generelle henvendelser Lumens salgskapasitet.

For å styre etterspørselen og lykkes med prosjekter er strategien deres å være proaktiv og fokusere på hva som skjer i høyere utdanning i ulike regioner i USA, og følge med på hva som skjer på systemnivå, og som passer til hva Lumen kan tilby. Et godt eksempel er Virginias offentlige college-system, som bygger opp Z-grader. David og Kim sier det er ni andre amerikanske stater med lignende aktivitet på systemnivå, der Lumen satser strategisk med fokus på sin innsats. Der det er prosjekter som krever mange ressurser for Lumens del, prioriterer de dem som vil ha innvirkning på størst antall elever.

Som bedrift er Lumen forpliktet til åpenhet. Det er to hovedanliggender det ikke forhandles om: Lumens bruk av CC BY, den frieste av Creative Commons-lisensene, for alt materiale de lager; og tilgang fra første dag for elever. Å ha klare vilkår gjør det også mulig å samarbeide med utdanningssektoren for å løse andre utfordringer, og arbeide med institusjoner for å identifisere nye forretningsmodeller som realiserer institusjonens mål, mens bærekraften i Lumen beholdes.

Åpenhet betyr også at Lumens åpne undervisningsressurser (OER) nødvendigvis må være ikke-eksklusive og ikke-rivaliserende. Dette representerer flere store utfordringer for forretningsmodellen: Hvorfor skulle en investere i noe som folk ville være forbeholdne med å betale for? Hvordan sikrer man at investeringen i den mangfoldige utdanningssektoren lager i OER, ikke blir utnyttet? Lumen mener at vi alle trenger å være klar over hvordan vi drar nytte av, og bidrar til dette åpne samfunnet.

I OER-sektoren er det eksempler på organisasjoner, og til og med institusjoner, som fungerer som gratispassasjerer. Noen bare tar og bruker åpne ressurser uten å betale noe eller bidrar med noe tilbake. Andre gir tilbake minimumsbeløpet så de kan redde ansikt. Bærekraft vil kreve at de som bruker åpne ressurser, gir tilbake et beløp som synes rimelig, eller til og med gir tilbake generøst.

Lumen sporer institusjoner som går inn og bruker det gratis innholdet. De kontakter disse institusjonene i forkant med et anslag over hvor mye elevene sparer, og oppmuntrer dem til å bytte til en betalt modell. Lumen forklarer fordelene med en betalt modell: Et mer interaktivt forhold til Lumen; integrasjon med institusjonens læringsplattform; garantert støtte for fakultet og studenter; og fremtidig bærekraft med finansiert støtte til utvikling og forbedring av den OER-en de bruker.

Lumen arbeider hardt for å være en god deltaker i OER-samfunnet. For David og Kim er en god deltaker en som gir mer enn man tar, legger til ting av unik verdi, og er veldig gjennomsiktig for hva de tar fra dette samfunnet, hva de gir tilbake, og hva de tar penger for. Lumen mener dette er byggesteinene i en bærekraftig modell, og tilstreber en riktig balanse av alle disse faktorene.

Lisensiering med CC BY av alt innholdet de produserer er en viktig del av å gi mer verdi enn de tar. De har også jobbet hardt for å finne den rette strukturen for deres verdiøkning, og hvordan de skal pakkes på en måte som er forståelig, og som kan gjentas.

I høstesemesteret 2016 hadde Lumen åttiseks ulike åpne kurs, samarbeid med nittito institusjoner, og hadde mer enn syttifem tusen elev- og student-påmeldinger. Lumen fikk tidlig oppstartsfinansiering fra Bill og Melinda Gates Foundation, Hewlett Foundation, og Shuttleworth Foundation. Siden da har Lumen også trukket til seg investorfinansiering. De siste tre årene har Lumen vært omtrent 60 prosent donasjonsfinansiert, 20 prosent med inntekter og 20 prosent finansiert av engelinvestorer. Fremover er strategien deres å erstatte donasjoner med inntekter.

Ved å lage Lumen Learning, sier David og Kim at de har landet på løsninger de aldri hadde forestilt seg, og det er fortsatt mye læring. For dem er åpne forretningsmodeller et voksende felt, der vi alle lærer gjennom deling. Deres viktigste anbefalinger for andre som ønsker å basere seg på åpne modeller, er å forplikte seg til å åpne ressursene offentlig, og la folk vite hvor du står, og ikke vike tilbake. Det er et spørsmål om tillit.


Denne teksten er skrevet av Sarah Hinchliff Pearson som en del av boken Made with Creative Commons og siden oversatt til Norsk som en del av boken Gjort med Creative Commons. 

Teksten er publisert under CC BY-SA-lisensiert, noe som betyr at du fritt kan kopiere, distribuere videre, remikse, transformere og bygge videre på innholdet for ethvert formål, selv kommersielt, så lenge du gir riktig kreditering, gir en lenke til lisensen og angir om endringer er gjort. Hvis du remikser, omformer eller bygger videre, må dine bidrag følgelig distribueres med samme lisens som den opprinnelige. Lisensdetaljer er å finne på: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/

Intervjuet: David Wiley og Kim Thanos, medgrunnleggere

http://lumenlearning.com/innovative-projects/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *