Cory Doctorow er en science fiction-forfatter, aktivist, blogger og journalist med base i USA.
http://craphound.com og http://boingboing.net
Inntektsmodell: Betaling for fysiske kopier (boksalg), betal-hva-du-vil, salg av rettigheter til bokoversettelser
Cory Doctorow hater begrepet «forretningsmodell», og han er ubøyelig på at han ikke er en merkevare. «For meg er merkevarebygging idéen om at du kan ta en ting som har visse kvaliteter, fjerne kvalitetene og så gå i gang med å selge det», sa han. «Jeg holder ikke på for å prøve å finne ut hvordan man blir en merkevare. Jeg gjør det som egger meg i det å arbeide et utallig antall timer fordi det er det aller viktigste jeg vet hvordan skal gjøres.»
Cory kaller seg entreprenør. Han liker å si at hans suksess kom fra å gjøre ting folk tilfeldigvis liker, for så å ikke være i veien når de deler det.
Han er science fiction-forfatter, aktivist, blogger og journalist. Han begynte med sin første roman, Down and Out in the Magic Kingdom, i 2003, med sitt arbeid publisert med en Creative Commons-lisens. Cory er medredaktør av det populære CC-lisensierte nettstedet Boing Boing, der han skriver om teknologi, politikk, opphavsrett og programvarepatenter. Han har også skrevet flere sakprosabøker, inkludert den nyeste «Information Doesn’t Want to Be Free», om måtene innholdsprodusenter kan skaffe seg et levebrød i Internett-alderen.
Cory tjener primært penger ved å selge fysiske bøker, men han tar også betalt på foredragsarrangementer, og eksperimenterer med betal-hva-du-vil-modeller for sitt arbeid.
Mens Corys omfattende fiksjonsforfatterskap har en stor tilhengerskare, er han like godt kjent for sin aktivisme. Han er en frittalende motstander av at restriktiv opphavsretts- og digitale restriksjonsmekanismer (DRM-teknologi ) brukes til å låse innhold, fordi han mener begge undergraver innholdsprodusenters- og offentlighetens interesser. Han er spesialrådgiver for Electronic Frontier Foundation, hvor han er involvert i en rettssak som utfordrer den amerikanske lovens beskyttelse av DRM. Cory sier at hans politiske arbeid ikke er direkte inntektsbringende, men hvis han ga det opp, tror han at han vil miste troverdighet, og enda viktigere, tape pågangsmotet som driver ham til å lage innhold. «Mitt politiske arbeid er et annet uttrykk for den samme kunstnerisk-politiske trangen», sa han. «Jeg mistenker at hvis jeg sluttet med tingene som ikke gir inntekter, ville oppriktigheten forsvinne fra det jeg gjør, og kvaliteten som gjør at folk liker det jeg gjør, ville bli borte.»
Cory har lykkes økonomisk, men penger er ikke hans viktigste motivasjon. I begynnelsen i boka «Information Doesn’t Want to Be Free» understreker han hvor viktig det er å ikke bli kunstner, hvis målet ditt er å bli rik. «Å velge kunsten fordi du ønsker å bli rik er som å kjøpe lodd, fordi du vil bli rik», skrev han. «Det kan fungere, men det vil nesten helt sikkert ikke gjøre det. Men selvfølgelig, det er alltid noen som vinner på lodd.» Han erkjenner at han er en av de heldige få som «får det til», men han sier han vil skrive samme hva. «Jeg er nødt til å skrive», skrev han. «Lenge før jeg skrev for å få mat på bordet og tak over hodet, skrev jeg for å holde meg selv frisk.»
Akkurat som penger ikke er hovedmotivasjonen hans for å skape, er ikke penger hovedmotivasjonen hans for å dele. For Cory er å dele verkene sine med Creative Commons-lisens et moralsk imperativ. «Det føltes moralsk riktig», sa han om sin beslutning om å ta i bruk Creative Commons-lisenser. «Jeg følte at jeg ikke bidro til den overvåkningskulturen og sensuren som er laget for å prøve å stoppe kopieringen.» Med andre ord symboliserer bruken av CC-lisenser hans verdensbilde.
Han føler også at det finnes et solid kommersielt grunnlag for lisensiering av sine verk med Creative Commons. Selv om han erkjenner at han ikke har vært i stand til å gjøre et kontrollert eksperiment for å sammenligne de kommersielle fordelene ved lisensiering med CC opp mot å reservere alle rettigheter, så mener han at han har solgt flere bøker ved å bruke en CC-lisens enn han ville ha gjort uten. Cory sier at hans mål er å overbevise folk om at de skal betale ham for arbeidet hans. «Jeg startet med å ikke kalle dem tyver», sa han.
Cory startet bruken av CC-lisenser like etter at de ble formulert og publisert. Da hans første novelle kom ut, sa han at science fiction-sjangeren var misbrukt av folk som lastet ned og delte bøker uten lov. Da han i samråd med sin forlegger tok dem som gjorde dette på nett i nærmere øyesyn, skjønte de at det så mer ut som bokmarkedsføring. «Jeg visste at det var en symbiose mellom en entusiastisk leserskare og suksess som skribent», sa han. «På den tiden tok det åtti timer å gjøre en papirbok om til tekst igjen med (OCR – optical character recognition), noe som krever mye innsats. Jeg besluttet å spare dem tiden og energien, og gi ut boken min gratis i et format som var beregnet for spredning.»
Cory innrømmer at satsingen hans var ganske liten da han først tok i bruk Creative Commons-lisenser. Han måtte bare selge to tusen eksemplarer av boka si for å gå i null. Folk sa ofte at han kun var i stand til å nytte CC-lisensiering med hell på dette tidspunktet, fordi han var i startfasen. Nå sier de at det er som følge av hans etablerte forfatterskap.
«Faktum er», sier Cory, «at ingen har funnet en måte å hindre folk fra å kopiere ting de liker». Snarere enn å opptre naturstridig, gjør han sine verk delbare av natur. «Å ikke stå i veien for folk som vil dele sin kjærlighet til deg med andre mennesker høres opplagt ut, men det er oppsiktsvekkende mange som gjør det», sa han.
Ved å gjøre sitt arbeid tilgjengelig med CC-lisenser kan han se på sine mest ihuga tilhengere som sine ambassadører. «Å være åpen for tilhenger-aktivitet gjør deg til en del av samtalen om hva tilhengere gjør med dine verk, og hvordan de kommuniserer med det», sa han. Corys egen nettside framhever regelmessig kule ting hans publikum har gjort med verkene hans. Ulikt selskaper som Disney, som tenderer til å ikke ha direkte kontakt med sine tilhengeres aktiviteter, har han en nær sameksistens med sitt publikum. «Å engasjerer publikumet ditt kan ikke garantere suksess», sa han. «Og Disney er et eksempel å merke seg, idet det tross alt er det mest vellykkede selskapet i den kreative industrien. Dog regner jeg med at sannsynligheten for å bli som Disney er heller liten, så jeg bør ta all den hjelp jeg kan få.»
Hans første bok ble publisert med den mest restriktive Creative Commons-lisensen, Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND). Den tillater kun helhetlig kopiering for ikke-kommersielle formål. Hans senere arbeider kom ut under Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisensen (CC BY-NC-SA), som gir folk retten til å endre hans arbeider for ikke-kommersielle formål, men bare hvis de deler på like lisensvilkår. Før han utgir sitt arbeid under en CC-lisens som tillater bearbeidelser, selger han alltid retten til å oversette boka til andre språk til en kommersiell forlegger først. Han ønsker å nå nye potensielle kjøpere i andre deler av verden, og tror det er vanskeligere å få folk til å betale for oversettelser hvis det allerede finnes uprofesjonelle oversettelser tilgjengelig gratis.
I sin bok «Information Doesn’t Want to Be Free», sammenligner Cory sin filosofi med løvetannen. De produserer tusener av frø hver vår, og de blåses for alle vinder i alle retninger. Strategien er å maksimalisere antall tilfeldigheter som må på plass for at den skal kunne videreføre sin herkomst. Likeledes sier han at det finnes mange der ute som ønsker å kjøpe kreative arbeider, eller kompensere forfattere for dem, på en eller annen måte. «Desto flere steder dine verk kan finne sitt publikum, desto større er sjansen for at en potensiell kunde skal dukke opp», skrev han. «Kopiene andre lager av verkene mine koster meg ingenting, og gjør det mulig at jeg vil få noe tilbake.»
Bruken av CC-lisens på verkene sine øker sjansen for at de skal deles viden rundt om på nettet. Han unngår DRM (Digital rights management) – og er åpen på at han er mot praksisen – av lignende grunner. DRM binder et verk til én plattform. Denne digitale låsen medfører i sin tur at forfatterne mister kontroll over egne verk, og levner kontrollen til plattformen. Han kaller det Corys første lov: «Hver gang noen putter en lås på noe som tilhører deg, og ikke ønsker å gi deg nøkkelen, er den ikke der i hensikt å gagne deg».
Cory jobber med det utgangspunkt at kunstnere har gevinst av at det er flere, snarere enn færre, steder der verkene deres er tilgjengelig. Internett har åpnet opp disse mulighetene, men DRM er utformet for å begrense dem. «På den ene siden kan vi i god tro gjøre vårt arbeid tilgjengelig for et bredt publikum», sa han. «På den andre siden gjør formidlerne vi tradisjonelt har gått til det vanskeligere å unngå dem». Cory ser hele tiden etter måter å nå ut til sitt publikum uten å måtte stole på store plattformer som ønsker å ta over kontrollen over verkene hans.
Cory sier at hans nettbaserte e-boksalg har vært lavere enn sine konkurrenters, og han mener noe av det skriver seg til bruken av CC-lisensiering, idet det gjør arbeidene tilgjengelige gratis. Han tror dog at folk er villige til å betale for innhold de liker, selv når det er tilgjengelig gratis, så lenge det er enkelt å gjøre. Han traff helt blink i bruken av Humble Bundle, en plattform som tillater folk å betale det de vil, for DRM-frie versjoner av et knippe arbeider. Han planlegger å sette sitt eget betal-hva-du-vil -eksperiment ut i livet snart.
Tilhengere er i særdeleshet villig til å betale når de føler seg personlig knyttet til artisten. Cory arbeider hardt for å knytte slike personlige bånd. Én måte han gjør dette på er å personlig besvare hver eneste e-post han får. «Hvis du ser på historien til artister, vil du se at de fleste dør i elendighet», sier han. «Det betyr at vi artister selv må finne måter å forsørge oss på, når publikums smak tar en annen retning, når åndsverksrettigheter ikke lenger gir inntekter. Å sikre sin fremtidige artistiske karriére handler på mange måter om å holde kontakten med dem som har blitt rørt av dine verker.»
Corys realisme når det gjelder hvor vanskelig det er å leve av kunsten gjør seg ikke gjeldende som pessimisme når det gjelder internettalderen. Isteden sier han at det faktum at det er vanskelig å livnære seg som artist, ikke er noe nytt. «Det som er nytt», skriver han i sin bok, «er hvor mange måter det går an å lage ting på, og hvordan man får dem inn i andre folks sinn og hender».
Det har aldri vært lettere å rette tankene i løvetannens baner.
Denne teksten er skrevet av Sarah Hinchliff Pearson som en del av boken Made with Creative Commons og siden oversatt til Norsk som en del av boken Gjort med Creative Commons.
Teksten er publisert under CC BY-SA-lisensiert, noe som betyr at du fritt kan kopiere, distribuere videre, remikse, transformere og bygge videre på innholdet for ethvert formål, selv kommersielt, så lenge du gir riktig kreditering, gir en lenke til lisensen og angir om endringer er gjort. Hvis du remikser, omformer eller bygger videre, må dine bidrag følgelig distribueres med samme lisens som den opprinnelige. Lisensdetaljer er å finne på: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/