Arduino

I 2005, hos Interaction Design Institute Ivrea i Nord-Italia, trengte lærere og elever en enkel måte å bruke elektronikk og programmering på for raskt å lage prototyper for designideer. Musikere, kunstnere og designere trengte en plattform som ikke krevde ingeniørekspertise. En gruppe lærere og studenter, inkludert Massimo Banzi, David Cuartielles, Tom Igoe, Gianluca Martino og David Mellis, bygget en plattform som kombinerte ulike åpne kildekode-teknologier. De kalte det Arduino. Plattformen integrerte programvare, maskinvare, mikrokontroller og elektronikk. Alle aspekter av plattformen ble åpent lisensiert: Maskinvare og dokumentasjon med Attribution-Share-Alike-lisens (CC BY-SA), og programvare med GNU General Public License.

Kretskort fra Arduino kan lese inndata: Lys på en sensor, en finger på en knapp, eller en Twitter-melding, og snu den til utganger, aktivere en motor, slå på en LED, og publisere noe på nettet. Du sender et sett med instruksjoner til mikrokontrollen på kortet ved hjelp av Arduino programmeringsspråk og Arduino programvare (basert på fri programvare ved navn Processing, et programmeringsverktøy som brukes til å lage visuell kunst).

«Grunnene for å gjøre Arduino til åpen maskinvare er kompliserte», sier Tom. Delvis handlet det om å støtte fleksibilitet. Åpen maskinvare-egenskapene til Arduino gir brukere rett til å endre og lage mange forskjellige varianter, bygd på toppen av det grunnleggende laget. David sier dette «endte opp med å styrke plattformen langt utover det vi til og med hadde tenkt å lage».

En annen faktor for Tom var den forestående nedleggelsen av Ivrea designskole. Han hadde sett andre organisasjoner lukke dørene, og at alt arbeid og forskning bare forsvant. Åpen maskinvare sikret at Arduino ville overleve nedleggelsen av Ivrea. Lang levetid er den tingen Tom virkelig liker ved åpen maskinvare. Hvis nøkkelpersoner drar, eller selskapet avsluttes, lever et åpent maskinvareprodukt videre. «Bruk av åpen maskinvare gjør det enklere å stole på et produkt», etter Toms syn.

Da skolen lukket, startet David og noen av de andre Arduino-grunnleggerne et konsulentfirma og et tverrfaglig designstudio de kalte Tinker, i London. Tinker utviklet produkter og tjenester som bygde bro mellom det digitale og fysiske, og de lærte folk hvordan de skulle bruke ny teknologi på kreative måter. Inntekter fra Tinker ble investert i å opprettholde og styrke Arduino.

For Tom er del av Arduinos suksess at grunnleggerne gjorde seg selv til den første kunden av produktet sitt. De laget de produktene de selv personlig ønsket. Det var et spørsmål om «Jeg trenger denne tingen», ikke «Hvis vi lager denne, vil vi tjene mye penger». Tom bemerker at å være din egen første kunde, gjør deg mer trygg og overbevisende når produktet ditt skal selges.

Arduinos forretningsmodell har utviklet seg over tid – og Tom sier at modell er et stort ord for den. Opprinnelig ville de bare lage noen få kretskort, og få dem ut i verden. De startet med to hundre kort, solgte dem, og fikk et lite overskudd. De brukte det til å lage tusen til, som genererte nok inntekter til å lage fem tusen. I begynnelsen prøvde de bare å generere nok midler for å holde virksomheten gående fra dag til dag. Da de traff titusen-merket, begynte de å tenke på Arduino som selskap. Innen da var det klart at det var mulig å åpent dele utformingen og fortsatt produsere det fysiske produktet. Så lenge det er et kvalitetsprodukt, og selges til en rimelig pris, vil folk kjøpe det.

Arduino har nå et verdensomspennende fellesskap av produsenter, studenter og amatører, kunstnere, programmerere og fagfolk. Arduino tilbyr en wiki kalt Playground (en wiki er der alle brukere kan redigere og legge til sider, bidra til, og ha nytte av kollektive undersøkelser). Folk deler koden, kretsdiagrammer, veiledninger, gjør det selv-instruksjoner (DIY instructions: Do it yourself instructions) og tips og triks, og viser frem sine prosjekter. I tillegg er det et flerspråklig diskusjonsforum der brukere kan få hjelp til å bruke Arduino, diskutere temaer som robotikk, og komme med forslag til nye Arduino produktdesigner. I januar 2017 hadde 324 928 medlemmer laget 2 989 489 innlegg om 379 044 emner. Det verdensomspennende fellesskapet av bidragsytere har gitt en utrolig mengde tilgjengelig kunnskap til hjelp både for nybegynnere og eksperter.

Arduinos overgang fra et prosjekt til et selskap var et stort skritt. Andre bedrifter som lagde kretskort tok mye penger for dem. Arduino ville gjøre sine tilgjengelig til en lav pris for et bredt spekter av bransjer. Som med all forretning var priser nøkkelen. De ønsket priser som vil gi mange kunder, men som også var høy nok til å opprettholde virksomheten.

For en bedrift er det å ikke gå i minus ved slutten av året en suksess. Arduino kan ha en åpen lisensstrategi, men de er fortsatt en bedrift, og alt som er nødvendig for å kunne drive den vellykket, gjelder fortsatt. David forteller at «hvis du gjør disse andre tingene bra, kan det å dele slik fri programvare bare hjelpe deg».

Mens åpen lisensiering av design, dokumentasjon og programvare sikrer lang levetid, innebærer den også risiko. Det er en mulighet for at andre vil lage rimeligere utgaver, kloner og kopier. CC BY-SA lisensen betyr at hvem som helst kan lage kopier av deres kretskort, omforme dem, og til og med selge kretskort som kopierer designet. De trenger ikke å betale en lisensavgift til Arduino, eller be om tillatelse. Men hvis de gir ut kortet igjen med samme design, må de henvise til Arduino. Hvis de endrer utformingen, må de utgi den nye utformingen med samme Creative Commons-lisens for å sikre at den nye versjonen er like fri og åpen.

Tom og David sier at mange mennesker har bygget selskaper ut fra Arduino, med dusinvis av Arduino-derivater der ute. Men i motsetning til lukkede forretningsmodeller som kan vri penger ut av systemet over mange år fordi det ikke er konkurranse, så Arduinos grunnleggere konkurransen som et middel til å holder seg ærlige, og rettet mot et samarbeidsmiljø. En fordel med åpen fremfor lukket, er de mange nye idéer og design andre har bidratt med til Arduinos økosystem, idéer og design som Arduino og Arduinos allmennseie bruker og innlemmer i nye produkter.

Over tid har Arduino-produkter spredt seg, endret og tilpasset seg nye behov og utfordringer. I tillegg til enkle kretskort på inngangsnivå, er nye produkter lagt til – fra forbedrede kort med avansert funksjonalitet og raskere ytelse, til kort for å lage programmer til Internett av ting, iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift). Hele spekteret av offisielle Arduino-produkter inkluderer kort, moduler (en mindre formfaktor av klassiske kort), skjold (shield) (elementer som kan kobles til et kort for å gi den ekstra funksjoner) og byggesett.

Arduinos fokus er på høykvalitetskort, bra utformet støttemateriell og forming av fellesskapet. Dette fokuset er én av nøklene til suksessen. Det å være åpen lar deg bygge et ekte fellesskap. David sier Arduinos fellesskap er en stor styrke, og noe som virkelig gjør en forskjell, som han sier; «det er god forretningsførsel». Da de begynte, hadde Arduino-gjengen nesten ingen anelse om hvordan man bygger fellesskap. De startet ved å gjennomføre mange arbeidsrettede møter, direkte med personer som bruker plattformen for å kontrollere at maskinvaren og programvaren var formålstjenlig i det å løse folks problemer. Fellesskapet vokste organisk etter dette.

En viktig beslutning for Arduino var å varemerke navnet. Grunnleggerne trengte en måte å garantere folk kjøp av et kvalitetsprodukt fra et selskap forpliktet til friprog-filosofi og kunnskapsdeling. Varemerking av Arduinos navn og logo gir den garantien, og hjelper kundene å enkelt identifisere produktene deres, samt produkter godkjent av dem. Hvis andre ønsker å selge kretskort med Arduino-navn og -logo, må de betale en liten avgift til Arduino. Dette gjør Arduino i stand til å skalere opp produksjon og distribusjon, samtidig som det forsikres at Arduino-merket ikke skades av lavkvalitetskopier.

Gjeldende offisielle produsenter er Smart-prosjekter i Italia, SparkFun i USA, og Dog Hunter i Taiwan/Kina. Dette er de eneste produsentene som tillates å bruke Arduino-logoen på brettene sine. Varemerkingen av merkevaren deres har gitt grunnleggerne en måte å beskytte Arduino på, bygge ut videre, finansiere utvikling av programvare og opplæring. Gebyret for varemerke-lisensiering ble Arduinos inntektsgenererende modell.

Hvilken utstrekning ting skulle åpnes i var ikke alltid noe grunnleggerne var helt enige om. David, som alltid gikk i bresjen for å åpne ting opp mer, hadde noen betenkeligheter om beskyttelse av Arduino-navnet, idet folk kanskje ville bli sure om de beskyttet deres merkevare. Det var et tidlig tilbakeslag med et prosjekt kalt Freeduino, men samlet, varemerking og merkevarebygging har vært et kritisk verktøy for Arduino.

David oppfordrer folk og bedrifter til å ta utgangspunkt i å dele alt, og deretter vurdere om det er noe som virkelig trenger beskyttelse, og hvorfor. Det er mange gode grunner til å ikke åpne bestemte elementer. Denne strategien for å dele alt, er den diametrale motsats til hvordan dagens verden opererer, der ingenting deles. Tom foreslår at en bedrift formaliserer hvilke elementer som er basert på åpen deling, og hvilke som er lukket. Et Arduino-blogginnlegg fra 2013 av en av grunnleggerne Massimo Banzi, med tittelen «Send In the Clones», er til stor hjelp for å forklare hele kompleksiteten hvilken effekt varemerkingen deres har hatt, ved å skille mellom offisielle kort og de som er kloner, avledet, kompatible og forfalskninger.^[115]

For David er en spennende del av Arduino hvordan den gjør det mulig for så mange å tilpasse teknologi på mange forskjellige måter. Teknologi åpner alltid flere muligheter, men ikke alltid med fokus på å være enkel i bruk og å tilpasse. Det er der Arduino trer frem. Arduinos mål er «å lage ting som hjelper andre mennesker å lage ting».

Arduino har vært svært vellykket med å få teknologi og elektronikk ut til et større publikum. For Tom har Arduino handlet om «demokratisering av teknologi». Tom ser Arduinos fri programvarestrategi som å hjelpe verden å komme forbi tanken om at teknologi må beskyttes. «Teknologi er en ferdighet som alle burde lære», sier Tom.

Til slutt, for Arduino, å bli åpne har vært bra for forretningen – bra for produktutvikling, bra for distribusjon, bra for prising og bra for produksjon.