Blender-instituttet

Blender Institute er et animasjonsstudio som lager 3D-filmer med programvaresystemet Blender. Grunnlagt i 2006 i Nederland.

http://www.blender.org

Inntektsmodell: Folkefinansiering (abonnementsbasert), betaling for fysiske kopier, varesalg

Intervjuet: Francesco Siddi, produksjonsleder

For Ton Roosendaal, som skapte programvaresystemet Blender og de tilknyttede enhetene, er deling praktisk. Å gjøre programvaren sin for å lage 3D-innhold tilgjengelig under fri programvarelisens har vært fundamentalt for programmets utvikling og popularitet. Å bruke programvaren til å lage filmer lisensiert med Creative Commons, skjøv denne utviklingen ytterligere fremover. Deling gjør det mulig for folk å delta og samhandle med, og å bygge videre på, den teknologien og innholdet de lager på en måte som er til fordel for Blender og Blenders fellesskap helt konkret.

Hvert åpen-filmprosjekt Blender kjører, produserer en rekke åpne lisensierte resultater, ikke bare den endelige filmen selv, men alt kildematerialet også. Den kreative prosessen forbedrer også utviklingen av Blenders programvare fordi det tekniske teamet responderer direkte på behovene filmens produksjonsteam har, ved å lage verktøy og funksjoner som gjør livet deres enklere. Og, selvfølgelig, hvert prosjekt innebærer en lang, givende prosess der det kreative og tekniske fellesskapet arbeider sammen.

Heller enn bare å snakke om de teoretiske fordelene ved deling og fri kultur, er Ton veldig for å få til og lage fri kultur. Blenders produksjonsleder Francesco Siddi fortalte oss at, «Ton tror hvis du ikke lager innhold med dine egne verktøy, så gjør du ikke storverk.»

Blenders historie begynner i 1990, da Ton opprettet programvaren Blender. Opprinnelig var programvaren en intern ressurs for hans animasjonsstudio i Nederland. Investorer ble interessert i programvaren, så han begynte å markedsføre programvaren til publikum, og tilbød en gratis versjon i tillegg til en betalt versjon. Salget var skuffende, og hans investorer ga opp forsøket tidlig på 2000-tallet. Han gjorde en avtale med investorer – hvis han kunne skaffe nok penger, kunne han så gjøre Blender-programvaren tilgjengelig under GNU General Public License.

Dette var lenge før Kickstarter og andre nettsteder for folkefinansiering eksisterte, men Ton kjørte sin egen versjon av en folkefinansieringskampanje, og skaffet raskt pengene han trengte. Blender-programvaren ble fritt tilgjengelig å bruke for alle. Men bare å bruke General Public License til programvaren, var ikke nok til å få til et blomstrende fellesskap rundt den. Francesco fortalte oss: «Programvare med denne kompleksiteten er avhengig av mennesker og deres visjon om hvordan folk arbeider sammen. Ton er en fantastisk fellesskapsbygger og leder, og han har lagt ned mye arbeid i å fremme et fellesskap av utviklere slik at prosjektet kunne leve.»

Som ethvert vellykket fri programvareprosjekt utviklet Blender seg raskt fordi fellesskapet kunne gjøre feilrettinger og forbedringer. «Programvare bør være fritt tilgjengelig og mulig å endre», sa Francesco. «Ellers gjør alle det samme i skjul i ti år». Ton satt opp Blender Foundation til å følge med på og forvalte programvareutviklingen og vedlikeholdet.

Etter noen år begynte Ton å lete etter nye måter å fremme utviklingen av programvaren på. Han fikk ideen om å lage CC-lisensierte filmer med Blender-programvare. Ton la ut en forespørsel på nettet til alle interesserte og erfarne kunstnere. Francesco sa ideen var å få de beste artistene som var tilgjengelig, sette dem i en bygning sammen med de beste utviklerne, og få dem til å arbeide sammen. De skulle ikke bare lage åpent lisensiert innhold av høy kvalitet, de skulle forbedre Blenders programvare i prosessen.

De gikk for folkefinansieringsmodellen for å subsidiere prosjektkostnadene. Med tjue personer arbeidende på fulltid i seks til ti måneder, var kostnadene betydelige. Francesco sa at folk ble forbløffet da folkefinansieringskampanjen deres lyktes. «Idéen om inntjening med CC-lisensiert materiale var overveldende for folk», sa han. «Reaksjonen var at ‘Dette tror jeg ikke før jeg får se det’.»

Den første filmen, som ble utgitt i 2006, var et eksperiment. Det var så vellykket at Ton besluttet å sette opp Blender Institute, en enhet øremerket til å huse åpen-filmprosjekter. Blender Institute sitt neste prosjekt var en enda større suksess. Filmen Big Buck Bunny gikk viralt, og de animerte figurene ble plukket opp av markedsførere.

Francesco sa at over tid har Blender Institute-prosjektene blitt større og mer betydningsfulle. Det betyr at prosessen med å lage film har blitt mer kompleks ved å kombinere tekniske eksperter og kunstnere som har fokus på historiefortelling. Francesco sier prosessen er nesten på industriell skala på grunn av antallet bevegelige deler. Dette krever mye spesialisert hjelp, men Blender Institute har ingen problemer med å finne talentene de trenger for å bistå prosjekter. «Blender gjør knapt noen rekruttering til filmprosjekter fordi talenter dukker opp helt av seg selv», sa Francesco. «Så mange mennesker ønsker å samarbeide med oss, at vi ikke kan ansette dem alle på grunn av budsjettbegrensninger.»

Blender har hatt stor suksess med å skaffe penger fra sitt fellesskap gjennom årene. På mange måter har det blitt lettere å få det til over tid. Ikke bare er folkefinansiering blitt bedre kjent i offentligheten, men folk kjenner til, og stoler på at Blender leverer, og Ton har opparbeidet et rykte som en effektiv fellesskapsleder, og visjonær for arbeidet deres. «Det er et helt fellesskap som ser og forstår fordelen med disse prosjektene», sa Francesco.

Mens disse fordelene ved hvert åpen-filmprosjekt gir et overbevisende grunnlag for folkefinansieringskampanjer, fortalte Francesco oss at Blender Institute har funnet noen begrensninger i den standard folkefinansieringsmodellen der man legger frem et bestemt prosjekt og ber om finansiering. «Når et prosjekt er over, drar alle hjem», sa han. «Det er mye moro, men så slutter det. Det er et problem.»

For å gjøre arbeidet mer bærekraftig trengte de en måte for å motta kontinuerlig støtte, og ikke på prosjekt-for-prosjektbasis. Deres løsning er Blender Sky, en abonnementstype folkefinansieringsmodell som likner den nettbaserte folkefinansieringsplattformen Patreon. For ca. 10 euro hver måned får abonnenter tilgang til å laste ned alt det Blender Institute produserer – programvare, kunst, opplæring, og mer. Alle disse ressursene er tilgjengelige med en Attribution-lisens (CC BY), eller plassert i den offentlige sfæren (CC0), men de er opprinnelig gjort tilgjengelige kun for abonnenter. Blender Cloud lar abonnentene følge Blenders filmprosjekter mens de utvikles, og deler detaljert informasjon og innhold til bruk i den kreative prosessen. Blender Cloud har også omfattende opplæringsmateriell, biblioteker med rollemodeller og andre ressurser til bruk i ulike prosjekter.

Kontinuerlig økonomisk støtte fra Blender Cloud finansierer fem til seks heltidsansatte ved Blender Institute. Francesco sier at deres mål er å utvide sin abonnentbase. «Dette er vår frihet», fortalte han oss, «og for kunstnere er frihet alt».

Blender Cloud er den primære inntektskilden for Blender Institute. Blender Fundation er finanisert hovedsakelig av donasjoner, og pengene går til programvareutvikling og -vedlikehold. Inntektsstrømmene til Blender Institute og Foundation er bevisst holdt separat. Blender har også andre inntektsstrømmer, som Blender-butikken, hvor folk kan kjøpe DVD-er, T-skjorter og andre Blender-produkter.

Ton har jobbet med prosjekter knyttet til Blender-programvare i nesten tjue år. Gjennom det meste av denne tiden, har han vært opptatt av å gjøre programvaren og innholdet som er produsert med programvaren gratis og åpent. Å selge en lisens har aldri vært en del av forretningsmodellen.

Helt siden 2006 har han gjort filmer tilgjengelig sammen med alt tilhørende kildemateriale. Han sier han har knapt sett folk som har prøvd å fylle fotsporene til Blenders sko og forsøkt å tjene penger på innholdet. Ton mener dette er fordi den virkelige verdien av det de gjør, er i det kreative og i produksjonsprosessen. «Selv om du deler alt, alle dine originale kilder, kreves det mye talent, ferdigheter, tid og budsjett å gjenskape det du gjorde», sa Ton.

For Ton og Blender, går alt tilbake til hva du gjør.

En av de siste filmene fra Blender:


Denne teksten er skrevet av Sarah Hinchliff Pearson som en del av boken Made with Creative Commons og siden oversatt til Norsk som en del av boken Gjort med Creative Commons. 

Teksten er publisert under CC BY-SA-lisensiert, noe som betyr at du fritt kan kopiere, distribuere videre, remikse, transformere og bygge videre på innholdet for ethvert formål, selv kommersielt, så lenge du gir riktig kreditering, gir en lenke til lisensen og angir om endringer er gjort. Hvis du remikser, omformer eller bygger videre, må dine bidrag følgelig distribueres med samme lisens som den opprinnelige. Lisensdetaljer er å finne på: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *