Offline educational resources – crucial for African schools in the years to come

During eLearning Africa 2015 in Addis Abeba I have met many enthusiastic and inspiring people. The conference has covered many topics like MOOCs, mobile learning and the importans of vocational training. 

With my background as an advocate for open educational resources the big question for me has been; Can open educational resources make a differens in changing global learning – and specifically for emerging economies? After listening to talks on different relating topics and talking to teachers and startups from many different countries my conclusion is: YES!

During his keynote the frist day at eLearning Africa, Mark Surman from the Mozilla foundation showed a survey with predictions that within 2025 nearly 5 billion people all over the world will be online. Most of the new users will be in developing countries.

In the meantime it is crucial to address the fact that most africans schools are not online. The importans of online connectivity and the importans of offline resources when a school goes offline for any reason. For those schools that are online, having offline resources will also address the issue of cost when using video lectures from sites like Khan Academy is equally important.

There are some projects that have addressed this problem and I would like to give en introduction to some of them:

KA – Lite


KA Lite offers instructional videos from Khan Academy on math, science, history, economics and matches the common core standards. They also provide a diverse collection of math exercises for students that generates immediate feedback, provides step-by-step solutions, and works through a point system to encourage continued practice of material. You can download as many as you’d like to use in your installation of KA Lite.

Offline version of Wikipedia

Wikipedia offers free copies of all available content to interested users. These databases can be used for mirroring, personal use, informal backups, offline use. All text content is multi-licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License (CC-BY-SA) and the GNU Free Documentation License (GFDL). Images and other files are available under different terms, as detailed on their description pages. Often this means that you can use the pictures as well.

Gutenberg project – 46.000 books offline

Project Gutenberg offers over 46,000 free ebooks: choose among free epub books, free kindle books, download them or read them online. We carry high quality ebooks: All our ebooks were previously published by bona fide publishers. We digitized and diligently proofread them with the help of thousands of volunteers. No fee or registration is required, but if you find Project Gutenberg useful, we kindly ask you to donate a small amount so we can buy and digitize more books.

The Rachel project

The Rachel project have made a server(small and compact) including some of the best educational resources on the web, neatly packaged together for download and distribution in places without internet. For more info, check out this video explaining how it is made.

Apps on Android and iPad

Some of the apps on tablets like Android and iPad will not require you to be online at all times. There are a groing number av apps that will provide a good learning experience. 

Some of the apps that we have tried in projects are:

  • Mathking
  • Quizlet
  • Dragonbox
  • O Clock

Global Sharing of Digital Learning Resources: A Paradigm Shift in the Making

The rise of open educational resources(OER) and Massiv Open Online Courses like MIT OpenCourseWare, Coursera, Khan Academy, CK-12 and edX represent a distinct change in how people all over the world can learn new skills and get educated. Many of these project allow free access witch means that you can take the courses for free and access all the resources.

So this idea is something «everyone» tries to replicate, a result of this is that everyone is making their own content, but very few are reusing what others have developed when making something for themselves.  For the future we have to re-think OERs and MOOCs and start building our content on what others already have made, if at all possible.

One reason for this might be that the current situation does not provide tools for users to mashup, and re-create and translate. In practice it should be possible for a teacher to search for high quality learning resources(this is already solved by Google) and then in an easy way make their own learning resources based on their needs.

How can we go about changing this?

Lets learn from the success of Wikipedia and crowdsourcing

The freedom to share, re-use, change, translate and mash up new versions are some of the reasons for Wikipedia becoming the most important source of knowledge on the internett.

At the hart of  Wikipedias growth is the «magic» that emerges around crowdsourcing – a method where a large number of people work together on solving a problem or creating a knowledge univers like Wikipedia. More than 10 million people have written something on Wikipedia.

At the «foundation» for crowdsourcing lies the freedom to share, re-use, change, translate and mash up new versions and this will also be important when we are talking about high quality digital learning resources.   

Did you know that you can translate Khan Academy into your own language?

Khan Academy is one of the most famous open educational resources giving their users access to thousands of lectures in subject like math, history and science. One thing about Khan that is not that well known is that you can translate Khan Academy into your own language. You can do this legaly because:

  • Khan Academy publishes all there resources under a Creative Commons license
  • Khan Academy offers a tool for anyone that wishes to translate into another language


When we talk about Open educational resources(OER) that are released under a free license like creative commons it is crucial to distinguish these from those online giving free access. The factor of free access is important, but this alone limits the possibilities to make changes, create new content and translate into new languages.

Some basic principals must be at the core of a global community sharing OER:
  • All content must be available for free, free access
  • All the resources must be under what is called a free license, for example Creative Commons
  • All the resources must be available plattform independent, this will make it possible for local startups and businesses to make new edTech based on this content
  • There must be a mechanism for micropayment for those that contribute in to the community

After attending and speaking at this weeks eLearning Africa conference in Addis Abeba I am convinced that our global community of educators will succeed best if we go for the model of Wikipedia with sharing trough a crowdsourcing community.

Will the gap of the digital divide be closed by the mobile phone?

The Digital Divide defines the difference between those who have access to technology and the internet and those who do not. Of the world’s population of about 7 billion, almost 70 per cent have no access to a PC or the internet. Projects that help to close this digital gap will help to create the basis for global sharing of knowledge and high quality education for all.

The annual report on health and education and results that was published by Norad(the Norwegian Agency for Development Cooperation) in December 2013 indicates progress in both health and education in recent years. At the same time, population growth in low-income countries is high, and the population of Africa is expected to double by 2050. The report also forecasts that the number of applicants for higher education will double by 2025 and that most of this increase will be in developing countries. There is also a great shortage of qualified teachers in many developing countries, which is in itself a major issue in ensuring the quality of education.

Overcoming these obstacles will therefore require considerable effort in order to ensure education for all, and it is here that I believe technology – and more specifically mobile applications and learning resources – can play an important role.

Global access to the digital commons

If we analyse the digital divide continent by continent, we can see that the vast majority of internet traffic is still between Europe and North America, while large parts of Asia and Africa are – literally – not on the web. Access to the internet will, in itself, facilitate knowledge for more people and give more equality of opportunity in many countries in the future.

Where access to the internet differs from other types of infrastructure is that we are less dependent on roads, factories or other buildings to bring it about. If we travel outside the major cities, in Africa for example, we find that many people already have mobile phones – even though their houses may have no direct access to electricity or clean water. To many Norwegians, this may appear to be a paradox, but for the inhabitants of these countries it is actually easier to obtain a mobile phone than a connection to power or water.

By 2025, there will be upwards of 4.7 Billion people online of which 75 percent will come from emerging economies.

As of November 2014, M-Pesa transactions for the first 11 months of 2014 were valued at KES. 2.1 trillion, a 28% increase from 2013, and almost half the value of the Kenyan GDP. These numbers from Kenya on mobile payment are what I would call a forecast that when the digital divide is closed, it will be it will come as a result of the uptake of mobile phones :)

Working with H5P at Life academy workshop in Karlstad

LIFE Academy in Sweden provides training, learning and networking opportunities in the field of sustainable Development. They work with organizations, institutions and ministries across different countries with a main purpose to contribute to sustainable solutions all over the world, with a strong focus on developing countries.

I’ve been asked by Life Academy to arrange workshops for groups of teachers and other resources from different continents and countries attending a course at Life Academy. At the last workshops we have had participants from Kenya, Tanzania, Uganda, Bangladesh, Cambodia and Rwanda. My role has been to teach them about open educational resources and how to reuse and translate resources from global projects with content based on a free license such as Creative Commons.

IMG_0190Picture from the workshop in February 2015. 

In this workshop we worked with a tool called H5P. H5P makes it easy to create, share and reuse HTML5 content and applications. H5P empowers teachers and studens to create rich and interactive web experiences more efficiently – all you need is a web browser and a web site with an H5P plugin. There are many different types of learning resources one can make.

In the last two workshop in February and April we did the following exercise with H5P:

  • First we made a text with facts from the different countries(demo of crowdsourcing)
  • Step 2, all participants made and interactive “drag and drop text” simply by adding “*” into the basic tekst
  • Step 3, the different groups maid the same “drag and drop text” in their own language

The magic with a simple tool like H5P is that only within minutes anyone with basic computer skills can make interactive content for their students. Sharing the interactive content is also very easy, you can download and re-use to make your own version or you can embed it on your own blogg or website like I have done in the examples in this post.

H5P objects are very easy to translate, check out some of different languages here:

English version:
Bangla version: Khmer Version:

Introduction to Open educational resources and MOOCs

Open educational resources (OER) are freely accessible, openly licensed documents and media that are useful for teaching, learning, and assessing as well as for research purposes. Although some people consider the use of an open file format to be an essential characteristic of OER, this is not a universally acknowledged requirement.

The term MOOC, a massive open online course (MOOC /muːk/) is an online course aimed at unlimited participation and open access via the web. In addition to traditional course materials such as filmed lectures, readings, and problem sets, many MOOCs provide interactive user forums to support community interactions between students, professors, and teaching assistants

In this introduction I have collected some tutorials and talks that I consider to be great for those who would like to learn more about these important subjects:

OER Introduction

Creative Commons licenses

Creative Commons is a nonprofit organization that enables the sharing and use of creativity and knowledge through free legal tools. The CC licenses are easy to understand for non technical users and there is a license guide to help you choose the right license.

Sal Khan talks about how technology can change education

Sal Khan is most famous for creating Khan Academy. In this talk at TED he also talks about some of the key elements in flipped classrooms and adaptive learning.

edX – and an introduction to MOOC

In this Ted-talk the head of edX, Anant Agarwal, makes the case that MOOCs as a way to share high-level learning widely and supplement (but perhaps not replace) traditional classrooms.

Startup Weekend Education in Bergen

This weekend a was asked to be one of the judges under Startup Weekend Education in BergenThis is based on a global concept which targets startups working with products within EdTech. It was great fun working with teams of smart people.


My colleague Paul was mentor for various startups.

In 54 hours, participants share ideas, form teams, build products and launch education startups. Startup Weekend Education begins with open-mic 60-second pitches friday night that result in the formation of small teams around the best, most viable concepts. Teams spend saturday and sunday focusing on customer development, validating their ideas and building prototypes with the help of experienced mentors. On sunday, teams demo their education products and receive valuable feedback from a panel of expert judges.

The criteria which the various projects were assessed against are:


  • Did the team get out and talk to customers?
  • Are they actually solving a problem?
  • What’s their clear value proposition to that customer?
  • Have they identified a specific target market?

Execution and Design:

  • Did they work well as a team?
  • Did they have an MVP or prototype (paper is ok) to present?
  • How functional was the demo?
  • Was the usability of the product easy and friendly? Design Matters!

Business Model:

  • Does their solution solve a core need/problem?
  • Did they present a value proposition
  • Is it unique?
  • How will they differentiate themselves from their competition (did they identify competition)?
  • What is the go-to-market/launch strategy?
  • How will they make money?
  • What is the user acquisition model?

Education Impact:

  • Solving a problem in education?
  • Well suited for the education market?
  • High impact for education stakeholders?

When working with the teams this weekend it struck me that all edTech startups should look to these criterias ones every now and then to get at reality-check on there project.

So…I thoght…why not share them on my blogg.

My first test of Smarterer

In my search for inspiration from projects and startups that do some sort of edTech related apps and webservice I stumbled upon Smarterer. Smarterer scores and validates digital, social, and technical skills, using crowd-sourced test design and an adaptive scoring algorithm similar to the one used to rank chess masters. You can contribute by creating tests of your own.



The picture above shows how a test provides feedback with points for how many correct answers you have.

Some of the things I like:

  • Easy to use
  • Nice look and feel
  • Good embed features
  • Offers API

Pluralsight Acquired Smarterer for $75M in november 2014 so one would have to rate this as a promising Tech-startup.

PS! You have to logg on to Smarterer if you want to take my test. You can sign up for free at

Capitals in Europe

Fra gutterommet til verdensherredømme

Friprogsenteret har jobbet mot offentlig og privat sektor i perioden fra 2007 til dags dato. Vårt oppdrag har vært å bidra til økt bruk av fri programvare og informere om mulighetene som ligger i gjenbruk, deling og samarbeid.

Ser man på de globale trendene i perioden fra 2007 og frem til idag, så har vi vært vitne til en helt utrolig utvikling. Idag kjører børser over hele verden fri programvare, de aller fleste supermaskiner bruker Linux, globale prosjekter som Netflix, Amazon, Google, Facebook og Twitter bruker og deler fri programvare. Sist, men ikke minst, selskaper som tidligere var svorne tilhengere av lukket programavare «har skiftet side» på flere av sine prosjekter. På denne listen finner vi storheter som Apple, IBM, Sun(før oppkjøp) og Microsoft. IBM har over flere år bidratt med milliardbeløp til Linux og Microsoft både gjenbruker og deler under en fri lisens.

Når Microsoft i 2010 la ned sin blogg-tjeneste «Windows Live Spaces» ble alle brukerne rutet over til WordPress er bare et av mange eksempler som viser at prosjekter som ble startet på gutterommet kan lykkes, selv i konkurranse med de aller største. Idag er neste ¼ av alle nettsider og blogger tuftet på WordPress og sammen med plattformer som Drupal og Joomla representerer de en stor del av internett.

Android gav ordet disruptiv helt ny mening

Året er 2008. Den første GoOpen konferansen er i ferd med å sparkes igang på Det Norske Teater i Oslo. Friprogsenteret ble opprettet noen måneder tidligere med finansiering fra Heidi Grande Røys og Fornyingsdepartementet. Tema som opptar de fleste på denne tiden er dokumentformater og kampen mellom OOXML og ODF. Det går så langt at Håkon Wium Lie med venner arrangerer en demonstrasjon under konferansen som ender forran Stortinget, med slagordene «OOXML – Go to hell». Lite visste vi om at det var et annet prosjekt omtalt på konferansen(om enn bare i en bisetning) som skulle vise vei for fri programvare mot forbrukermarkedet.

Når sjefen for fri programvare hos Google, Chris DiBona går på scenen som en av konferansens keynotes, snakker han om hvordan Google har bygget sitt selskap med fri programvare. Han snakker også om hvordan de allerede er godt igang med å utvide sin satsing til ikke bare å gjelde søk, annonser og video (Oppkjøp av Youtube). På dette tidspunktet var det allerede kjent at Google hadde som målsetning å lansere et operativsystem for mobile enheter som skulle være basert på Linux – navnet var Android.

Den første mobilen med Android ble lansert i Norge sommeren etter og i løpet av 18 måneder var Android dominerende innenfor markedet for avanserte mobiltelefoner. Dette til tross for at både Apple, Microsoft og et finsk mobilselskap vi har glemt navnet på, satset det «remmer og tøy» kunne holde i akkurat dette markedet. Historien om Android er viktig av mange grunner men først og fremst fordi den viser at man ved å tenke helt nytt kan endre et stort marked på veldig kort tid.

Delingskultur handler ikke lenger bare om programvare

Når Clay Shirky i 2012 holdt foredrag et på en global konferanse(TED) med tittelen «How the Internet will (one day) transform government» snakket han om hvordan fri programvare som metode og tankesett kan endre hvordan vi organiserer offentlig sektor. Vi er nok på ingen måte der at offentlig sektor kommer til å utvikle lover ved å bruke Github i nær fremtid. Dette representerer allikvel en veldig viktig global trend gjennom de siste årene hvor metodene og filosofien bak fri progamvare har inspirert mennesker innenfor andre fagområder. Dette har ført til bølger av åpenhet innenfor kunnskapsindustrien, forskning, utdanning og kultur.

Åpne data har de siste årene vært et viktig satsingsområde for mange land med USA og England som de mest kjente. I Norge og Europa blir åpne data sett på som et område hvor startups og private aktører kan bygge forretning på offentlig data. Dette er tuftet på et enkelt prinsipp om at når det offentlige har betalt for innsamling, utvikling og foredling av data så skal dette deles fritt, også for kommersielle formål. I samme gate finner vi bevegelsen for Open Access som handler om åpen og fri tilgang til vitenskapelig litteratur og publikasjoner.  Når Bill & Melinda Gates Foundation tidligere i høst annonserte en egen Open Access Policy for de forskningsprosjektene de finansierer, er de bare en av mange globale aktører som tar et standpunkt om åpenhet.

Mange bruker idag Wikipedia daglig, men ikke alle er klar over at når Jimmy Wales etablerte dette prosjektet var det i stor grad inspirert av fri programvare og tankesettet rundt gjenbruk og deling. Idag er Wikipedia et av verdens mest besøkte nettsteder med kunnskap skrevet og utviklet i all hovedsak av frivillige. De siste 10 årene har vi sett en global bevegelse mot at noen av disse prinsippene også har smittet over på prosjekter som utvikler innhold for utdanning gjennom at de deler sine kunnskapsressurser under en fri lisens. Prosjekter som Khan Academy, CK-12, MIT Open CourseWare og det norske prosjektet NDLA er bare noen av disse som hører hjemme under definisjonen Open educational resources (OER).

På samme måte som Wikipedia totalt forandret markedet for tradisjonelle leksikon tror vi at Open educational resources og andre former for fritt tilgjengelige læringsressurser kommer til å snu opp ned på utdannings sektoren også i Norge. Det faktum at enkelte kurs på nettstedet har flere innrullerte studenter en norske universiteter og høyskoler tilsammen er bare å regne som frampek i en historien som vil bringe høyere utdanning inn i et nytt paradigme.

Så hva med offentlig sektor?

Når man flytter blikket fra de globale trendene og over på norsk offentlig sektor oppleves det nærmes som litt selvmotsigende for mens utviklingen av den global delingskultur akselererer, er det fortsatt veldig skjelden vi ser deling av kildekode mellom offentlige virksomheter i Norge. Det er litt merkelig at kommersielle aktørerer som konkurrerer om de samme kundene klarer å få til deling av teknologi mens offentlig virksomheter sliter med å knekke koden.

Når offentlig sektor så går igang med felles prosjekter eller konkret samarbeid rundt utvikling av løsninger sliter man med å få det helt til. Store overskridelser, løsninger som ikke fungerer etter hensikten og tjenester som ikke skallerer er desverre gjennomgangstonen. Dette skyldes forskjellige faktorer men vi mener kompetanse, organisering og politisk vilje er noen av de viktigste. I tillegg ser vi at mange av delingsprosjektene i statlig og kommunal sektor bærer mer preg av samkjørte anskaffelser fremfor ekte deling og gjenbruk. Når felleskomponenter som brukes av mange etater og kommuner ikke underlegges en fri lisens gir dette også en veldig uheldig leverandørbinding.

Når man lanserer deling og gjenbruk med den betingelsen at alle må inn i samme prosjekt kan dette også gi store skalleringsutfordringer i tillegg til at man faktisk tar forgitt at en form passer alle. Skal organisasjoner og prosjekter som Altinn, KommIT og Difi lykkes med utvikle felles løsninger så må disse deles fritt. Det hjelper ikke med en hybrid hvor man deler noe med noen. Når utviklingen og eierskapet er offentlig må man dele alt, alltid, med alle!

I tillegg ser vi at de norske etatene og kommuner som bruker fri programvare ikke bidrar med ressurser tilbake til de opprinnelige prosjektene slik for eksempel IBM gjør med Linux. Når vi samtidig vet at for eksempel OpenSSL brukes i eller av mange prosjekter i Norge mener vi at tiden er inne for økt fokus på at norsk offentlig sektor burde bidra til globale kodemiljøer.

På samme måte som det finnes en politisk vilje i regjeringen til å fremme deling av åpne data burde det finnes en politisk vilje til å dele all kildekode. Dette vil på ingen måte hindre leverandører av lukket programvare, men det vil sørge for at all kildekode finansiert av det offentlige, faktisk blir fritt tilgjengelig for alle. Dette må også gjelde digitalt innhold som kurs og kompetansemateriell. Det er etter vår mening uheldig når universiteter, høgskoler, Difi og KS KommIT bruker millionbeløp på å utvikle nettbaserte kurs for studenter og offentlig forvaltning uten at disse underlegges en fri lisens og er tilgjengelig for alle.

Nå som Friprogsenteret om få uker legger ned sitt virke mener vi det vil være naturlig å sende en oppfordring til den sittende regjering om hvilke tiltak og prosjekter som vil være en god oppfølger og helt nødvendig for å fremtidig IKT-utvikling i offentlig sektor:

  • Alle felleskomponenter må utvikles som fri programvare
  • Pålegg om deling av all offentlig finansiert kildekode både for kommuner og etater(gjelder programvare man utvikler med offentlige midler)
  • Etabler en egen finansiell og organisatorisk støtteordning for offentlig prosjekter som har stort delingspotensiale for å fremme gjenbruk
  • Klare regler for offentlige virksomheter som ønsker å bidra økonomisk til fri programvaremiljøer eller miljøer som utvikler fritt digitalt innhold.
  • Endring av loven om offentlige anskaffelser slik at den fremmer deling
  • Etablere en finansiell støtteordning for globale fri programvareprosjekter som brukes mye av norsk offentlig sektor. Prosjektene på listen revideres årlig.
  • Lag et hvor man samler digitale kunnskapsressurser lisensiert med en fri lisens
  • Etabler en egen ordning for vurdering av alle offentlige prosjekter(over en gitt størrelse) opp mot mulige nasjonal og internasjonal deling. Dette kan gjelde deling i Norge, med andre Europeiske land, men også i bistandsprosjekter
  • Etabler et eget fagmiljø(prosjektspeidere) som søker internasjonalt for å finne gode løsninger som kan gjenbrukes av norske kommuner og etater. Dette etter modell fra FiksGataMi.

Et aktivt forhold til gjenbruk og deling av teknologi og kunnskap er ikke bare et anliggende for politisk ledelse i KMD, det er viktig for alle ledere som ønsker å utvikle gode offentlige tjenester. Å kjøre igang arbeid med et større offentlig IKT-prosjekt i 2015 uten å vurdere verdien i gjenbruk og deling er som å starte en legepraksis uten å kjenne til Penicillin.

Christer Gundersen


Hva om offentlig sektor topper laget?

Weben har siden begynnelsen av dette årtusenet gitt oss mulighet til å søke på Google eller lese artikler på Wikipedia, men det som er nytt de siste par årene er at globale læringsplattformer som Khan Academy, Coursera, edX har startet en digital læringsrevolusjon.

Med over 850.000 offentlig ansatte, med kontinuerlig behov for kompetanseheving, mener vi i Friprogsenteret at offentlige sektor har sovet i timen.

Khan Acedemy har siden oppstarten i 2006 levert flere hundre milloner læringsenheter innenfor alt fra enkel matteundervisning til historie og samfunnsfag. Et annet eksempel er edX, et nonprofit konsortium, som ganske enkelt går ut på at verdensledende utdanningsinstitusjoner legger ut noen av sine kurs fritt tilgjengelig på nett. Resultatet er at utdanning med høy kvalitet er tilgjengelig for alle som har tilgang til internett. Noen av de amerikanske universitetene kan vise til enkeltkurs med over 100.000 innrullerte studenter.

Prinsippet er like enkelt som det er effektivt. Man gjør opptak av leksjoner med noen av de fremste ekspertene innenfor sitt felt, legger ut kursmateriell, digitale bøker og oppgaver.

Dette gjøres så fritt tilgjengelig for alle som ønsker å ta kurset. Disse nettbaserte kursene går i dag under betegnelsen Massive Open Online Courses, MOOC. Professor Arne Krokan var først ute med å lansere MOOC i Norge og kunne vise til over 700 påmeldte studenter allerede den første uken.

Så hva med norsk offentlig sektor? Kan vi i offentlig sektor gjøre noe av det samme? Det grunnleggende spørsmålet må jo være om det faktisk finnes dyktige ikt-­ledere, prosjektledere, systemadministratorer, informasjonsmedarbeidere eller andre fagspesialister i offentlig sektor? Svaret er helt åpenbart JA!

Mange av de fremste fagmiljøene i offentlig sektor er helt på høyde med privat sektor, ikke bare innenfor ikt, men også andre fagområder som for eksempel helse, skole og kultur.

Vi i Friprogsenteret mener det er mulig å “høste inn” denne kunnskapen blant de fremste innenfor offentlig sektor, samt gjøre spisskompetanse tilgjengelig slik at andre virkelig kan lære av “de beste”. Det kan være snakk om hele kurs med læreplan, forelesninger og en større kolleksjon av digitalt innhold, men også små “tutorials” og korte nettbaserte workshops hvor en kommune eller offentlig etat kan dele konkrete erfaringer med andre offentlige virksomheter.

Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) er et prosjekt som gjør noe av dette for videregående skoler, de har i dag bygget et fagmiljø vi mener andre kan lære mye av. Ser man bort fra NDLA, så har offentlig sektor satset lite i det mulighetsrommet som det nye paradigmet har skapt. Erfaringsutveksling og deling av kunnskap skjer i dag gjennom fysiske møteplasser, konferanser og seminarer.

Det nye er altså at vi mener vi må over i det nye paradigme hvor vi gjør denne kompetansen tilgjengelig digitalt. Dette krever på ingen måte ny teknologi eller banebrytende metoder, men det må organiseres og gjennomføres. Når regjeringen nå bevilger ti millioner kroner til å utvikle nye digitale opplæringsprogrammer rettet mot statlig forvaltning, er det helt avgjørende at Difi tenker nytt når de skal bruke disse midlene.

Det er blant annet veldig viktig at disse ressursene kan deles slik at for eksempel en satsning fra Kommit kan benytte de samme ressursene der det er relevant. Dette kan man løse relativt enkelt ved at alle ressurser som utvikles med offentlige midler blir lisensiert under det som kalles Creative Commons. En slik lisensiering vil også gjøre det mulig for privat næringsliv å gjenbruke disse ressursene, for så å bygge et eget tilbud basert på dette i markedet.

Med over 850.000 offentlig ansatte mener vi potensialet er stort for at vi i offentlig sektor kan samle sterke og kompetente fagmiljøer innenfor de aller fleste fagfelt basert på den samme modellen som for eksempel Khan Academy eller Coursera.

Vi i Friprogsenteret foreslår at vi “topper laget” med de beste og dyktigste innenfor alt fra helse, kommuneplanlegging, skole og andre fagfelt og utvikler digitale læringsressurser som er fritt tilgjengelig for alle.

Den modellen vi foreslår er veldig lik den vi allerede har på åpne data. Vi i Friprogsenteret mener man må etablere fagmiljøer sentralt som koordinerer innsamling, strukturering og lisensiering for gjenbruk på samme måte som Difi idag gjør på Det er ingen grunn til at vi skal snakke om gjenbruk og deling av åpne data mens man på digitalt innhold skal operere etter helt andre retningslinjer.

Christer Gundersen