Fri kultur er en sosial bevegelse som fremmer menneskers frihet til å dele, gjenbruke, modifisere og distribuere sitt eget eller andres kreative verk. Fri Kultur regulerer deling gjennom lisenser som Creative Commons. Disse er i stor grad tuftet på de samme prinsippene som fri programvare og åpen kildekode.
Det er viktig å presisere at Fri kultur i stor grad er bygget på tanken om verdien av eierskap og at man som forfatter, musikker eller kunstner ikke på noen måte mister eierskap over sitt verk ved å bruke frie lisenser som Creative Commons.
Creative Commons-lisenser brukes på kreative arbeider for å vise hvordan verket kan brukes videre av andre. Formålet med CC-lisenssystemet er å styrke åpen deling, samarbeid, kreativitet og innovasjon.
Du eier arbeidet ditt, det er beskyttet etter åndsverkloven. Når du lager noe som har verkshøyde, er det du som har opphavsretten til verket, du har jobbet systematisk og hardt og har lagt inn energi, tid og egen innsats i å skape noe originalt. Derfor kan du også selv bestemme om du vil legge en CC-lisens på verket ditt. Det kan være et fotografi, bildekunst, en video eller en litterær tekst.
Med en CC-lisens viser du andre hvordan de kan få bruke verket ditt videre. Skal de få lov til å endre eller bygge på arbeidet ditt? Er det i orden å bruke verket ditt til et kommersielt formål? Må verket deles videre med de samme vilkårene eller ikke?
Creative Commons-lisenser lar skapere dele kreative verk og bestemme hvilke rettigheter som skal gjelde for videre bruk. Opphavspersonen kan sette en CC-lisens på ulike uttrykk, som foto, musikk, litteratur og kunstverk. Lisensene fremmer deling, samarbeid og innovasjon.
De fire vilkårene som kan brukes i en Creative Commons-lisens er:
BY: Kreditering er påkrevd.
SA: Bearbeidede verk må ha samme lisens.
NC: Ingen kommersiell bruk er tillatt.
ND: Ingen endringer er tillatt.
Kombinasjoner av de fire vilkårene avgjør hvor fritt et verk kan brukes. CC BY gir full bruksfrihet med kreditering, mens CC BY-NC-ND stenger både for kommersiell bruk og for bearbeiding.
Nedenfor ser du de vanligste kombinasjonene av Creative Commons-lisenser. De er ordnet fra den mest åpne lisensen til den mest restriktive.

Verket kan endres og brukes videre, også kommersielt. Du kan også dele det videre med nye vilkår, så lenge opphavspersonen blir kreditert.

Opphavspersonen må krediteres. Verket kan endres og brukes kommersielt, men bearbeidede versjoner må deles videre med samme eller kompatibel lisens.

Opphavspersonen må krediteres. Verket kan endres, men kan ikke brukes i kommersiell sammenheng.

Opphavspersonen må krediteres. Verket kan endres, men kan ikke brukes kommersielt, og bearbeidede versjoner må deles videre med samme eller kompatibel lisens.

Opphavspersonen må krediteres. Verket kan brukes videre, også kommersielt, men det er ikke lov å dele bearbeidede versjoner.

Opphavspersonen må krediteres. Verket kan ikke brukes kommersielt, og det er ikke lov å dele bearbeidede versjoner.
Uansett lisens bør du alltid lenke til det opprinnelige verket og til lisensen når du gjenbruker arbeid laget av andre.

Malojapass i de sveitsiske alpene. Foto: Friedrich Böhringer, via Wikimedia Commons. Lisens: CC BY-SA.
Dette bildet er et godt eksempel på hvordan en Creative Commons-lisens gjør et verk mulig å dele og bruke videre. Når et bilde er delt med en CC BY-SA-lisens, kan du som hovedregel kopiere, vise, dele og bearbeide bildet, også i nye sammenhenger.
Lisensen stiller samtidig to viktige krav:
En god kreditering kan derfor se slik ut: «Malojapass» av Friedrich Böhringer, via Wikimedia Commons, lisensiert under CC BY-SA. Hvis bildet er endret, kan du legge til: «Bildet er beskåret» eller «Fargene er justert».

«Lanternfish random speedpainting streaming» av David Revoy, via Pepper&Carrot. Lisens: CC BY 4.0. Bildet er skalert ned for webvisning.
Dette bildet er delt med en CC BY-lisens. Det betyr at du kan kopiere, dele, vise og bearbeide bildet, også i kommersielle sammenhenger, så lenge du krediterer opphavspersonen.
Forskjellen fra CC BY-SA er at CC BY ikke krever at bearbeidede versjoner deles videre med samme lisens. Hvis du bruker bildet i en plakat, en nettside, en presentasjon eller en ny illustrasjon, må du fortsatt kreditere David Revoy og lenke til lisensen. Men du er ikke pålagt å lisensiere det nye arbeidet ditt med CC BY.
En god kreditering kan derfor se slik ut: «Lanternfish random speedpainting streaming» av David Revoy, lisensiert under CC BY 4.0. Hvis du har endret bildet, bør du legge til hva som er gjort, for eksempel: «Bildet er skalert ned» eller «Bildet er beskåret».
Opphavsrett er den retten forfattere, komponister, fotografer og andre opphavere har til sine verk. Opphavsretten gir den som har laget åndsverket, enerett til å bestemme over produktet sitt.
Verkshøyden sikrer at et åndsverk har beskyttelse gjennom opphavsretten. Et åndsverk må være originalt og resultat av en kreativ innsats for å ha verkshøyde.
Creative Commons (CC) er et lisenssystem som gir opphavspersoner mulighet til å dele verkene sine samtidig som de beholder opphavsretten.
Å remikse betyr å bearbeide, endre eller sette sammen et kreativt verk på nye måter. Creative Commons-lisenser, som CC BY og CC BY-SA, tillater remiksing, mens CC ND forbyr det.
Å kreditere betyr å navngi opphavspersonen. Navngivelse anerkjenner opphaverens kreative arbeid med et verk.
Deler av denne artikkelen, særlig forklaringen av CC-vilkår og lisensoversikten, er hentet fra og bearbeidet etter «Deling av åndsverk med CC-lisenser» hos NDLA, skrevet av Albertine Aaberge og sist oppdatert 5. mai 2025.
Lisensmerkene i oversikten brukes som standard visuell forklaring av Creative Commons-lisensene.
For ytterligere informasjon og kunnskap om Creative Commons, gå til CreativeCommons.org.