Standarder er felles regler for hvordan ting skal fungere sammen. De kan gjelde alt fra mål på skruer og muttere til filformater, nettprotokoller og dokumentutveksling i IT-systemer.
Gjenget mutter og skrue, av Dølving, B. (https://ndla.no/image/47536). CC BY-SA 4.0.
En åpen standard er en standard som er åpent tilgjengelig og kan brukes av alle. Det er også en vanlig forutsetning at åpne standarder bruker en åpen lisens som gir utvidbarhet. Vanligvis kan hvem som helst delta i utviklingen av dem på grunn av deres iboende åpne natur.
Det finnes ingen enkelt definisjon, og tolkningene varierer med bruk. Eksempler på åpne standarder inkluderer GSM-, 4G- og 5G-standardene som lar de fleste moderne mobiltelefoner fungere over hele verden.
Internett, som de aller fleste av oss benytter daglig, er bygget på åpne standarder som http, DNS og SMTP.
Når mange aktører bruker de samme standardene, blir det enklere å samarbeide, bytte leverandør og gjenbruke løsninger over tid.
En åpen standard er som hovedregel offentlig dokumentert og tilgjengelig for alle å bruke. Den utvikles ofte i åpne prosesser gjennom standardiseringsorganisasjoner eller fagmiljøer.
Åpne standarder gjør det mulig for ulike systemer og produkter å være kompatible, selv når de er laget av forskjellige virksomheter.
Noen standarder er åpne i praksis, men har begrensninger rundt merkevare, logo eller sertifisering. Det kan for eksempel være krav for å bruke et bestemt navn eller symbol i markedsføring.
Dette betyr at teknologien kan være tilgjengelig, men at kommersiell bruk av merkeelementer er regulert.
Proprietære (lukkede) standarder eies og kontrolleres av én aktør. Dokumentasjon kan være begrenset, lisensiert eller utilgjengelig.
Det kan gi sterk kontroll for eieren, men også gjøre brukere mer avhengige av én leverandør og vanskeliggjøre migrasjon og interoperabilitet.
Åpne standarder bidrar til:
I praksis gir åpne standarder et mer robust og bærekraftig digitalt økosystem.
Når standarder er lukkede, eller når de mangler helt, øker risikoen for at systemer ikke kan snakke sammen. Resultatet kan bli mer manuelt arbeid, dyrere integrasjoner, svakere datakvalitet og høyere kostnader over tid.
For virksomheter kan dette gi leverandørlåsing, dårligere forhandlingsmakt og vanskeligere migrering til nye løsninger. For brukere kan konsekvensen være redusert valgfrihet, svakere tilgjengelighet og dårligere sikkerhet hvis kritiske data blir bundet til ett format eller én plattform.
På samfunnsnivå kan fravær av åpne standarder også hemme innovasjon, fordi nye aktører får høyere terskel for å bygge kompatible tjenester.
Deler av teksten er gjenbrukt fra NDLA og remikset.