Programvare er kildekode

Programvare, eller kildekode er åndsverk og beskyttet av opphavsrett på samme måte som et kunstverk eller et bilde. Som skaper av programvaren bestemmer du hvilke betingelser, altså hvilken lisens, som skal gjelde for andres bruk av din kode eller programvare.

Lisensiering av programvare

Åndsverkloven gir enerett til programvare vi utvikler. Når vi ønsker å gjøre programvaren tilgjengelig for andre (uavhengig om vi tar betalt for den eller ikke), må vi definere hvilke lisensbetingelser (regler for bruk) vi ønsker skal gjelde for åndsverket vårt.

Åndsverkloven definerer grunnreglene som gjelder for alle åndsverk. Dette fundamentet kan vi så tilpasse ved hjelp av lisenser og sluttbrukerlisens.

Lisenser kan være mer åpne eller mer lukkede. Noen lisenser gir kun en begrenset tilgang til å bruke programvaren. Slike restriktive lisenser brukes ofte på proprietær programvare. Andre lisenser kan være mer åpne og tillate at andre gjør forandringer, lager kopier, lager sine egne varianter og bruker koden i sine egne prosjekter. Det er også mulig å gi bort alle rettighetene sine slik at koden i praksis blir allemannseie og fritt kan brukes av hvem som helst og til hva som helst.

«Spisested - åpent 24 timer». Foto: Kulla Owaki. Rettighetshaver: Corbis / NTB scanpix. Kilde: Scanpix. Lisens: CC BY-NC-SA 4.0.

Hva er åpen kildekode?

Begrepet open source, eller åpen kildekode på norsk, henviser til programvare man kan endre og dele fordi utformingen er fritt tilgjengelig.

Begrepet oppstod i forbindelse med programvareutvikling, som en bestemt måte å lage dataprogrammer på. På 1990 tallet ble denne måte å utvikle programvare på omtalt som Free software. Idag er Open Source, det mest vanlige begrepet å bruke på Engelsk. Åpen kildekode og fri programvare er begreper på norsk som dekker dette fagområdet.

I dag brukes open source også om et bredere sett med verdier og arbeidsformer. Prosjekter, produkter og initiativer som bygger på open source legger vekt på åpen utveksling, samarbeid, rask utprøving, transparens, meritokrati og fellesskapsorientert utvikling.

Hva er programvare med åpen kildekode?

Programvare med åpen kildekode er programvare der kildekoden kan leses, endres og forbedres av andre.

Kildekode er den delen av programvaren de fleste vanlige brukere aldri ser. Det er koden utviklere kan arbeide med for å endre hvordan et program eller en applikasjon fungerer. Når utviklere får tilgang til kildekoden, kan de forbedre programmet ved å legge til funksjoner eller rette feil.

Hva er forskjellen på åpen og lukket programvare?

Noe programvare har kildekode som bare personen, teamet eller organisasjonen som har laget programvaren kan endre. Slik programvare kalles gjerne proprietær programvare eller lukket kildekode.

Bare de opprinnelige opphavspersonene kan normalt kopiere, undersøke og endre lukket programvare. For å bruke slik programvare må brukeren vanligvis godta en lisens som begrenser hva brukeren kan gjøre. Microsoft Office og Instagram er eksempler på proprietær programvare.

Programvare med åpen kildekode fungerer annerledes. Her gjør utviklerne kildekoden tilgjengelig for andre som vil lese, kopiere, lære av, endre eller dele den. Linux og Wordpress er eksempler på programvare med åpen kildekode.

Også åpen programvare brukes under lisensvilkår. Forskjellen er at åpne lisenser gir brukere langt større frihet enn proprietære lisenser. Åpne lisenser regulerer hvordan programvaren kan brukes, studeres, endres og distribueres.

Mange åpne lisenser gir brukeren rett til å bruke programvaren til hvilket som helst formål. Noen lisenser, ofte kalt copyleft-lisenser, krever at den som distribuerer en endret versjon også deler kildekoden til den endrede versjonen. Andre åpne lisenser krever at den som endrer og deler programmet videre også gjør kildekoden tilgjengelig uten å kreve lisensavgift for den.

Hensikten med åpne programvarelisenser er å fremme samarbeid og deling. De gjør det mulig for andre å forbedre kildekoden og bruke forbedringene i egne prosjekter, så lenge de følger lisensvilkårene.

Er åpen kildekode bare viktig for programmerere?

Nei. Både åpen teknologi og tankesettet bak open source er nyttig for programmerere og ikke-programmerere.

Mye av internett bygger på åpen teknologi, for eksempel Linux og Apache Web Server. Alle som bruker internett i dag nyter derfor godt av åpen kildekode, også uten å tenke over det.

Når vi besøker nettsider, sender e-post, chatter, strømmer musikk eller spiller nettspill, kobles enhetene våre til store nettverk av datamaskiner. Mange av systemene som sender og behandler data i bakgrunnen bruker åpen programvare.

Stadig flere bruker også programvare som kjører på andre datamaskiner enn deres egne. Det kan være tekstbehandling, e-post, bildelagring eller bilderedigering som brukes gjennom nettleseren eller en app. Dette kalles ofte skytjenester.

Noen skytjenester er proprietære, mens andre er åpne. Nextcloud og ownCloud er eksempler på åpne løsninger. Også plattformene skytjenester kjører på kan være åpne eller lukkede. OpenStack er et eksempel på en åpen plattform for skyinfrastruktur.

Hvorfor foretrekker noen åpen programvare?

Folk velger programvare med åpen kildekode av flere grunner:

Kontroll. Mange liker åpen programvare fordi de får mer kontroll. De kan undersøke koden for å se hva programvaren gjør, og de kan endre deler de ikke liker. Også brukere som ikke programmerer får større frihet, fordi programvaren kan brukes til de formålene de selv har.

Læring. Åpen kildekode gjør det lettere å lære programmering. Studenter og utviklere kan lese ekte kildekode, studere hvordan programvare er bygget, dele egne forbedringer og få tilbakemeldinger fra andre.

Sikkerhet. Noen foretrekker åpen programvare fordi de mener den kan være mer sikker og stabil. Når mange kan undersøke koden, er det også flere som kan oppdage og rette feil. Åpne prosjekter kan ofte forbedres uten at man må vente på tillatelse fra én leverandør.

Stabilitet. For viktige og langsiktige prosjekter kan åpen kildekode gi trygghet. Når kildekoden er offentlig tilgjengelig, kan brukere og organisasjoner videreføre eller vedlikeholde programvaren selv om de opprinnelige utviklerne slutter å jobbe med den. Åpen programvare bygger også ofte på åpne standarder.

Fellesskap. Åpen programvare skaper ofte fellesskap av brukere, utviklere, testere og bidragsytere. Fellesskapet er ikke bare en gruppe fans, men mennesker som faktisk påvirker, forbedrer og videreutvikler programvaren.

Betyr open source bare at noe er gratis?

Nei. Dette er en vanlig misforståelse. Åpen kildekode handler først og fremst om tilgang, frihet og rettigheter, ikke bare pris.

Utviklere kan ta betalt for å lage eller bidra til åpen programvare. I mange tilfeller tjener selskaper og utviklere penger på tjenester rundt programvaren, for eksempel installasjon, drift, brukerstøtte, tilpasning og opplæring.

Noe åpen programvare er gratis å laste ned, men kompetansen som trengs for å bruke, tilpasse og drifte den kan være svært verdifull. Mange arbeidsgivere ser etter utviklere med erfaring fra åpne prosjekter.

Hva betyr open source utenfor programvare?

Open source kan også forstås som en måte å arbeide på, ikke bare som en måte å lisensiere programvare på.

Å arbeide etter open source-prinsipper betyr å dele kunnskap, samarbeide åpent, gjøre prosesser synlige, lære av feil og invitere andre til å bidra. Det bygger på ideen om at flere kan forbedre noe når de får tilgang til hvordan det er laget.

Verden er full av «kildekode» i bred forstand: tegninger, oppskrifter, regler, metoder og systemer som former hvordan vi handler og tenker. Når slike grunnstrukturer er åpne, tilgjengelige og delbare, kan flere være med på å forbedre dem.

Derfor brukes open source-prinsipper også innen forskning, utdanning, offentlig sektor, produksjon, helse, jus og organisasjonsutvikling.

Kilder og lisens

Denne teksten er en norsk oversettelse og bearbeidelse av «What is open source?» på Opensource.com.

Originalteksten er lisensiert under Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License. Denne oversettelsen deles på samme vilkår.