Åpen kildekode er programvare der kildekoden er fritt tilgjengelig for alle. Man kan undersøke programvaren, bruke, endre og deretter dele den, helt fritt. Ved å gjøre kildekoden offentlig tilgjengelig gis andre mulighet til å bygge videre på og lære av den, noe som skaper bedre programvare og en global digital allmenning med samarbeid mellom mennesker rundt om i hele verden.
Åpen kildekode referer til brukernes frihet til å bruke, kopiere, distribuere, studere, forandre på og forbedre programvaren. Mer presist refererer det til fire typer frihet, for brukerne av programvaren:
Åpen kildekode handler om å skape delingskultur. Grunnlaget for denne delingskulturen ligger i noen viktige begreper, definisjoner og lisenser som er tuftet på en tydelig filosofi om deling, gjenbruk og samarbeid.
Åpen kildekode innebærer at brukeren får innsyn i hvordan programvaren fungerer, og følgelig kan rette feil og gjøre forbedringer eller få noen andre til å gjøre dette for seg. Brukeren kan være et firma eller privatperson og kan eventuelt betale programvareutviklere for å skreddersy programvaren til sin bruk. Den forbedrede programvaren kan deles tilbake til offentligheten, og ideen er at det på denne måten vokser frem et «økosystem» av kvalitetssikret programvare som en fellesressurs.
I tillegg innebærer åpen kildekode sikkerhet for at programmet ikke inneholder udokumenterte funksjoner, noe brukere i det militære og andre kritiske eller sensitive sektorer er opptatt av.
Prinsippet for åpen kildekode er at rettinger og forbedringer skal føres tilbake til fellesskapet («økosystemet») og være tilgjengelige for alle brukere. Dette er en metode som gjør at programmer distribuert som åpen kildekode raskere oppnår en høy kvalitet, til gode for alle. For at et nytt åpen kildekode-prosjekt skal «ta av» må det oppnå en kritisk masse av interesserte brukere som holder utviklingen i gang, og gjerne støttes av sponsorer, firmaer og myndigheter.
Eksempler på noen store, vellykkede prosjekter basert på åpen kildekode er operativsystemet Linux, webserveren Apache Web Server, e-posttjenere som Postfix, Exim og Sendmail, nettlesere som Firefox og Chromium, og publiseringssystemene for nettsteder (CMS) Wordpress og Drupal (sistnevnte er også et publiseringsrammeverk (CMF). Slike store vellykkede prosjekter samler store fellesskap av feilrettere og utviklere, og danner i tillegg et eget marked for kommersielle tjenester rundt den aktuelle programvaren.
Åpen kildekode er i bruk over alt, du finner åpen kildekode i telefonen, bilen din, TV-en og kjøleskapet ditt. Komponenter med åpen kildekode gjør det mulig for utviklere å bygge videre på arbeidet til andre utviklere for å levere bedre produkter raskere og til lavere pris. Linux, Apache webserver, Android, Firefox og WordPress er eksempler på prosjekter med åpen kildekode du kanskje har hørt om.
Åpen kildekode representerer også en metode som er kraftig fordi den reduserer hindringene for samarbeid og deling, slik at folk kan spre og forbedre prosjekter raskt. Det gir også organisasjoner og enkeltmennesker mer kontroll sammenlignet med lukket programvare. For eksempel har en virksomhet som bruker åpen kildekode muligheten til å ansette noen til å gjøre tilpassede forbedringer av programvaren, i stedet for å stole utelukkende på en beslutning fra en leverandør som tilbyr bruk av lukket programvare.
Åpen kildekode bygger på den lange akademiske tradisjonen med åpenhet og deling. Etter hvert som teknologien har utviklet seg over de siste 30-40 årene, har det blitt enklere å dele kildekode, data, forskningsresultater, åpne læringsressurser og fritt kulturelt innhold. I takt med at flere har blitt brukere av internett, har den frie globale digitale allmenningen vokst. Internett er i seg selv i stor grad tuftet på åpen kildekode, og forholdet mellom det frie og åpne internett og åpen kildekode har vært svært viktig siden begynnelsen av 1990-tallet.
Copyright sikrer rettighetene til en opphavsperson som har skapt for eksempel programvare, et bilde, film eller musikk. Man kan endre og distribuere et kreativt verk utelukkende med tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren. Copyright eksisterer for å beskytte rettighetene til utviklere, kunstnere og andre skapere, slik at de kan kontrollere hvordan deres arbeid brukes av andre. I de fleste land gjelder copyright automatisk i det øyeblikket arbeidet blir skapt.
I bevegelsen for åpen kildekode er det mange som ønsker å dele og kunne samarbeide med andre. Ved å bruke en åpen kildekode-lisens på kildekode du publiserer, gir du andre rettighet til å laste ned, studere, endre og dele din kode.
En ekte åpen kildekode-lisens er en som tillater bred bruk, modifisering og deling av koden, uten begrensninger. Tvetydige eller vage lisenser som ikke eksplisitt gir disse rettighetene til gjenbruk er problematiske fordi de er åpne for tolkning. Hvis du ikke er helt sikker på at du kan overholde forpliktelsene til en programvarelisens, bør du sannsynligvis ikke bruke programvaren. Hvis det skulle oppstå en juridisk utfordring, ønsker du ikke å bekymre deg for resultatet.
De mest populære lisensene er MIT, GPL og Apache. Den beste måten å unngå å lure på om en bestemt lisens er trygg å bruke, er å velge en av disse generelt aksepterte lisensene. De har blitt vurdert og gjennomgått av juridiske eksperter og andre i miljøet for åpen kildekode.
Åpen kildekode er utstyrt med en lisens som spesifiserer frihetene og bruksrettighetene som følger med programvaren. Det finnes en rekke forskjellige lisenser med små variasjoner i bruksrettighetene.
Et viktig skille går mellom gjensidige lisenser som gir alle brukere nøyaktig samme bruksrettigheter (for eksempel Copyleft) og som dermed påbyr samme åpenhetskrav til alle forbedringer og avledete verk fra programvaren – og såkalte permissive lisenser som tillater en bruker å gjøre nesten hva som helst, inkludert å lukke (ikke dele) sine forbedringer eller lage sin egen lukkede («proprietære») versjon av den opprinnelige åpne kildekoden.
Tilhengere av gjensidige lisenser ser ofte på sistnevnte som parasittvirksomhet på fellesressurser, mens tilhengere av permissive lisenser ser på gjensidige lisenser som unødig restriktive og begrensende.
Enkelte avsnitt i denne artikkelen er hentet fra og bearbeidet fra «åpen kildekode» i Store norske leksikon, skrevet av Thomas Gramstad ved Universitetet i Oslo.
Store norske leksikon-artikkelen er merket for fri gjenbruk og er lisensiert under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 (CC BY-SA 3.0).