Ártica

Historien om Mariana Fossattis og Jorge Gemettos virksomhet, Ártica, er det beste eksempelet på Gjør det selv (DIY: Do it yourself). Ikke bare er de vellykkede gründere, nisjen deres lille virksomhet opererer i, er i hovedsak en de har bygget selv.

Drømmejobbene deres eksisterte ikke, så de laget dem.

I 2011 var Mariana en sosiolog som arbeider for en internasjonal organisasjon med å utvikle forskning og utdanning på nettet om jordbruksutviklingsoppgaver. Jorge var psykolog, som også arbeidet med utdanning på nett. Begge var bloggere og tunge brukere av sosiale medier, og begge hadde en lidenskap for kunst og kultur. Med sine ferdigheter i digital teknologi og nettlæring besluttet de å bruke dem på et område de likte. De lanserte Ártica, en bedrift som gir opplæring og rådgivning for folk og institusjoner som utvikler kunstneriske og kulturelle prosjekter på Internettet.

Ártica føles som en unik virksomhet i det tjueførste århundret. Det lille selskapet har en global tilstedeværelse på Internett uten fysiske kontorer. Jorge og Mariana bor i Uruguay, og de andre to fulltids ansatte, som Jorge og Mariana aldri har møtt personlig, bor i Spania. De startet ved å opprette en MOOC (et fleksibelt nettkurs, gratis og tilgjengelig for alle) om remiks-kultur og samarbeid innen kunsten, som ga dem en direkte vei til et internasjonalt publikum, og tiltrekke seg studenter fra hele Latin-Amerika og Spania. Med andre ord, det er den klassiske Internett-historien om å kunne koble seg direkte til publikum uten å være avhengig av portvoktere eller mellommenn.

Ártica tilbyr personlig tilpasset utdanning og konsulenttjenester, og hjelper kundene å gjennomføre prosjekter. Alle disse tjenestene er tilpasset. De kaller det en «artisan»-prosess på grunn av den tid og krefter det tar for å tilpasse sitt arbeid til de spesielle behovene til studenter og kunder. «Hver student eller kunde betaler for en bestemt løsning på hans eller hennes problemer og spørsmål», sier Mariana. I stedet for å selge tilgang til innholdet sitt, gir de det gratis, og tar betalt for den personlige tilpasningen.

Da de begynte, tilbød de et mindre antall kurs myntet på store målgrupper. «Gjennom årene har vi innsett at nettsamfunn er smalere enn vi trodde», sa Mariana. Ártica leverer nå flere mulige kurs og har færre påmeldinger på hver av dem. Dette betyr at de kan gi hver enkelte elev mer oppmerksomhet, og tilby kurs i mer spesialiserte emner.

Kurs på nettet er deres største inntektskilde, men de har også mer enn et dusin konsulentprosjekter hvert år, alt fra digitalisering til arrangementsplanlegging og markedsføringskampanjer. Noen av dem har en viss størrelse, spesielt når de jobber med kulturinstitusjoner, mens andre er mindre prosjekter på oppdrag fra enkeltartister.

Ártica søker også etter offentlig og privat finansiering til bestemte prosjekter. Noen ganger, selv om de ikke lykkes i å få støtte til et prosjekt som et nytt kurs eller en nettbok, går de videre fordi de tror på det. De har det standpunktet at hvert nytt prosjekt fører dem til noe nytt, hver ny ressurs de lager åpner nye dører.

Ártica lener seg tungt på at deres fritt tilgjengelige Creative Commons-lisensierte innhold vil trekke til seg nye studenter og kunder. Alt de lager, nettbasert utdanning, blogg-innlegg og videoer, utgis med en Attribution-ShareAlike-lisens (CC BY-SA). «Vi bruker en ShareAlike-lisens fordi vi vil gi størst mulig frihet til våre studenter og lesere, og vi ønsker også at friheten skal være viral», sa Jorge. For dem er det en grunnleggende verdi å gi andre rett til å gjenbruke og remikse innholdet. «Hvordan kan du tilby en nettbasert pedagogisk tjeneste uten å tillate å laste ned, lage og beholde kopier, eller skrive ut de pedagogiske ressursene?», sa Jorge. «Hvis vi ønsker å gjøre det best for våre studenter — de som stoler så mye på oss at de er villige til å betale oss via nettet uten å møte oss fysisk — vi er nødt til å tilby dem en balansert og etisk avtale.»

De tror også at å dele sine ideer og sin ekspertise åpent, hjelper dem å bygge omdømmet og synligheten sin. Folk deler og siterer deres arbeid ofte. For noen år siden plukket en utgiver selv opp en av nettbøkene deres, og distribuerte trykte kopier. Ártica ser gjenbruk av arbeidet deres som en vei til å åpne opp nye muligheter for sin virksomhet.

Denne troen på at åpenhet skaper nye muligheter reflekterer en annen tro – på tilfeldige lykketreff. Når de beskriver sin prosess når de lager innhold, snakker de om alle de spontane og organiske måtene de finne inspirasjon på. «Noen ganger starter samarbeidsprosessen med en samtale mellom oss, eller med venner fra andre prosjekter», sa Jorge. «Det kan være det første skrittet til et nytt blogginnlegg, eller et nytt enkelt innhold, som i fremtiden kan utvikle seg til et mer sammensatt produkt, som et kurs eller en bok.»

I stedet for å planlegge det de skal gjøre på forhånd, går de for en mer dynamisk kreativ prosess. «Dette betyr ikke at vi slipper å jobbe hardt for å få gode profesjonelle resultater, men utformingsprosessen er mer fleksibel», sa Jorge. De deler tidlig og ofte, og de justerer ut fra det de lærer, og utforsker og tester alltid nye ideer og måter å arbeide på. På mange måter er prosessen for dem like viktig som sluttproduktet.

Folk og relasjoner er også like viktige, noen ganger mer. «I den pedagogiske og kulturelle virksomheten, er det viktigere å ta hensyn til folk og prosesser, snarere enn innhold eller spesielle formater eller materialer», sa Mariana. «Materialer og innhold er flytende. Den viktige tingen er relasjonene.»

Ártica tror på kraften i nettverket. De søker å lage forbindelser mellom mennesker og institusjoner over hele verden, så de kan lære av dem og dele sine kunnskaper.

I hjertet av alt Ártica gjør, ligger et sett med verdier. «Godt innhold ikke er nok», sa Jorge. «Vi tror også at det er svært viktig i kultursektoren å ta et standpunkt for endel ting». Mariana og Jorge er aktivister. De forsvarer fri kultur (bevegelsen som fremmer frihet til å endre og distribuere kreativt arbeid), og arbeider for å vise skjæringspunktet mellom fri kultur og andre bevegelser for sosial rettferdighet. Innsatsen deres for å involvere mennesker i sitt arbeid, og aktivere kunstnere og kulturinstitusjoner til å bedre bruken av teknologi, er tett knyttet til deres holdninger. Til syvende og sist, det som driver deres arbeid er målet om å demokratisere kunst og kultur.

Ártica må selvfølgelig også tjene nok penger til å dekke sine utgifter. I stor grad er menneskelige ressurser den største utgiftsposten. De trekker veksler på samarbeidspartnere fra sak til sak, og leier inn oppdragstakere til bestemte prosjekter. Når det er mulig, trekker de veksler på kunstneriske og kulturelle ressurser i fellesskapet, og de stoler på fri programvare. Virksomheten deres er liten, effektiv og bærekraftig, og derfor er den en suksess.

«Det er mange mennesker som tilbyr kurs på nettet», sa Jorge. «Men det er lett å skille oss ut. Vi har en tilnærming som er veldig spesifikk og personlig». Árticas modell er forankret i det personlige på alle nivåer. For Mariana og Jorge betyr suksess å gjøre det som gir dem personlig formål og mening, og gjøre det bærekraftig og sammen med andre.

I sitt arbeid med yngre artister prøver Mariana og Jorge å understreke at denne modellen for suksess er like verdifull som det bildet av suksess vi får i media. «Hvis de bare søker etter den tradisjonell typen suksess så kommer de til å bli frustrert», sa Mariana. «Vi prøver å vise dem et annet bilde av hvordan suksess ser ut.»

---