Hva om offentlig sektor topper laget?

[vc_row][vc_column width=”1/1″][vc_column_text]Weben har siden begynnelsen av dette årtusenet gitt oss mulighet til å søke på Google eller lese artikler på Wikipedia, men det som er nytt de siste par årene er at globale læringsplattformer som Khan Academy, Coursera, edX har startet en digital læringsrevolusjon.

Med over 850.000 offentlig ansatte, med kontinuerlig behov for kompetanseheving, mener vi i Friprogsenteret at offentlige sektor har sovet i timen.

Khan Acedemy har siden oppstarten i 2006 levert flere hundre milloner læringsenheter innenfor alt fra enkel matteundervisning til historie og samfunnsfag. Et annet eksempel er edX, et nonprofit konsortium, som ganske enkelt går ut på at verdensledende utdanningsinstitusjoner legger ut noen av sine kurs fritt tilgjengelig på nett. Resultatet er at utdanning med høy kvalitet er tilgjengelig for alle som har tilgang til internett. Noen av de amerikanske universitetene kan vise til enkeltkurs med over 100.000 innrullerte studenter.

Prinsippet er like enkelt som det er effektivt. Man gjør opptak av leksjoner med noen av de fremste ekspertene innenfor sitt felt, legger ut kursmateriell, digitale bøker og oppgaver.

Dette gjøres så fritt tilgjengelig for alle som ønsker å ta kurset. Disse nettbaserte kursene går i dag under betegnelsen Massive Open Online Courses, MOOC. Professor Arne Krokan var først ute med å lansere MOOC i Norge og kunne vise til over 700 påmeldte studenter allerede den første uken.

Så hva med norsk offentlig sektor? Kan vi i offentlig sektor gjøre noe av det samme? Det grunnleggende spørsmålet må jo være om det faktisk finnes dyktige ikt-­ledere, prosjektledere, systemadministratorer, informasjonsmedarbeidere eller andre fagspesialister i offentlig sektor? Svaret er helt åpenbart JA!

Mange av de fremste fagmiljøene i offentlig sektor er helt på høyde med privat sektor, ikke bare innenfor ikt, men også andre fagområder som for eksempel helse, skole og kultur.

Vi i Friprogsenteret mener det er mulig å “høste inn” denne kunnskapen blant de fremste innenfor offentlig sektor, samt gjøre spisskompetanse tilgjengelig slik at andre virkelig kan lære av “de beste”. Det kan være snakk om hele kurs med læreplan, forelesninger og en større kolleksjon av digitalt innhold, men også små “tutorials” og korte nettbaserte workshops hvor en kommune eller offentlig etat kan dele konkrete erfaringer med andre offentlige virksomheter.

Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) er et prosjekt som gjør noe av dette for videregående skoler, de har i dag bygget et fagmiljø vi mener andre kan lære mye av. Ser man bort fra NDLA, så har offentlig sektor satset lite i det mulighetsrommet som det nye paradigmet har skapt. Erfaringsutveksling og deling av kunnskap skjer i dag gjennom fysiske møteplasser, konferanser og seminarer.

Det nye er altså at vi mener vi må over i det nye paradigme hvor vi gjør denne kompetansen tilgjengelig digitalt. Dette krever på ingen måte ny teknologi eller banebrytende metoder, men det må organiseres og gjennomføres. Når regjeringen nå bevilger ti millioner kroner til å utvikle nye digitale opplæringsprogrammer rettet mot statlig forvaltning, er det helt avgjørende at Difi tenker nytt når de skal bruke disse midlene.

Det er blant annet veldig viktig at disse ressursene kan deles slik at for eksempel en satsning fra Kommit kan benytte de samme ressursene der det er relevant. Dette kan man løse relativt enkelt ved at alle ressurser som utvikles med offentlige midler blir lisensiert under det som kalles Creative Commons. En slik lisensiering vil også gjøre det mulig for privat næringsliv å gjenbruke disse ressursene, for så å bygge et eget tilbud basert på dette i markedet.

Med over 850.000 offentlig ansatte mener vi potensialet er stort for at vi i offentlig sektor kan samle sterke og kompetente fagmiljøer innenfor de aller fleste fagfelt basert på den samme modellen som for eksempel Khan Academy eller Coursera.

Vi i Friprogsenteret foreslår at vi “topper laget” med de beste og dyktigste innenfor alt fra helse, kommuneplanlegging, skole og andre fagfelt og utvikler digitale læringsressurser som er fritt tilgjengelig for alle.

Den modellen vi foreslår er veldig lik den vi allerede har på åpne data. Vi i Friprogsenteret mener man må etablere fagmiljøer sentralt som koordinerer innsamling, strukturering og lisensiering for gjenbruk på samme måte som Difi idag gjør på data.norge.no. Det er ingen grunn til at vi skal snakke om gjenbruk og deling av åpne data mens man på digitalt innhold skal operere etter helt andre retningslinjer.

Christer Gundersen[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]